Bakgrunn
Det rapporteres stadig
om utskrivningsklare pasienter som fyller opp norske sykehus, og
man ser stadig flere oppslag om pasienter som skrives ut for tidlig.
Medieoppslagene forteller
om en samhandlingsreform som butter, og der tiltakene som finnes,
ikke løser problemene. Kommuner som ikke har tilstrekkelig kapasitet
til å ta imot pasientene som sykehusene mener er utskrivningsklare,
ender i dag opp med å betale høye bøter. Dette er midler som heller
burde vært brukt på å bygge opp og styrke tiltak i egenregi.
Samhandlingsreformens
mål om å flytte oppgaver fra sykehusnivå til kommunene har mye for
seg. Særlig dersom pasientene reelt er ferdigbehandlede og utskrivningsklare.
Dessverre ser man at det i dag er store uenigheter i en rekke kommuner
på begge sider av bordet. Mange kommuner rapporterer om sykehus
som skriver ut altfor tidlig, noe som i praksis fører til en forventning
om minisykehus i kommunene. Dette er hverken god pasientbehandling,
sunt for kommuneøkonomien eller god økonomistyring.
Det er ubalanse i
samarbeidsrelasjonen da det er sykehusene alene som sitter med definisjonsmakten.
Særlig rundt psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling
er det svært vanskelig å fastslå når pasienten er «ferdigbehandlet/utskrivningsklar»
på sykehusnivå.
I 2019 fikk sakene
om bøter stor oppmerksomhet, og daværende helse- og omsorgsminister
Bent Høie uttalte følgende i VG:
«Det er ikke gjennom
bøter og betaling vi skal gi den beste behandlingen til pasienten.
Det er feil å tro at det lønner seg for den ene parten å drive å
skyve pasientene fram og tilbake.»
Han uttalte videre
at ordningen skulle fryses, og at planen var at ordninger med bøter
skulle avskaffes helt når helsefellesskapene var på plass. Dette
har så langt ikke skjedd.
Gjennom mange år
førte betalingsordningen til færre betalingspliktige overliggerdøgn
ved sykehusene, men de to siste årene har det gått motsatt vei.
Antall overliggerdøgn
per år på somatikk har samlet sett for helseforetakene gått fra
59 629 overliggerdøgn i 2019, til 68 571 overliggerdøgn i 2022.
Samme utvikling ser man i Oslo, der man i Avisa Oslo 6. februar 2023
kunne lese at man i 2022 var tilbake på samme nivå som i 2018, med
4 541 betalingspliktige liggedøgn, noe som tilsvarer hele 24,1 mill.
kroner.
På oppdrag fra KS
har Møreforskning og Høgskolen i Molde utarbeidet rapporten «Sykehus
og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter – Et møte mellom
to verdener?» (Møreforskning Molde AS: Rapport nr. 2005. 2020).
Der kan man lese at blant de kommunalt ansatte sykepleierne og informantene
fra tildelingskontorene vurderes utskrivningstidspunktet som noe for
tidlig. I de kvalitative intervjuene blir det pekt på at det hadde
vært en fordel for pasientene å få en dag eller to ekstra på sykehus.
Det er også ulik
oppfatning mellom helsepersonell på sykehusene og i kommunehelsetjenesten
om hvorvidt pasienter skrives ut som følge av kapasitetspress på sykehusene.
Sykehuspersonell mener dette i liten grad er tilfelle. Blant personell
i kommunehelsetjenestens vises det til et høyere antall utskrivinger
før helgen og en oppfatning om at pasienten og ytre forhold tillegges mindre
vekt enn kapasitetspress på sykehuset.
Kommunene rapporterer
om manglende likeverd i kommunikasjonen mellom sykehus og kommune.
De opplever at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter
forsterker en maktubalanse. At en part kan forplikte den andre parten
til betaling, blir trukket fram som en årsak til at partnerskapet
ikke oppleves som likeverdig.
Det må sørges for
likeverdige rammebetingelser for kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Kommunene får år for år stadig større ansvar uten at det følger
penger med.