Bakgrunn

Med virkning fra 1. februar 2023 foretok regjeringen en kraftig økning av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. De allerede høye bøtesatsene ble da økt med 30 pst., til tross for at de fleste relevante aktører har uttrykt motstand mot den kraftige økingen. Det vises herunder til at Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet, Advokatforeningen og Trygg Trafikk har uttrykt seg negativt til en så kraftig økning i bøtesatsene som den regjeringen nå har gjennomført.

Forslagsstillerne vil fremheve følgende fra Riksadvokatens høringsuttalelse:

«Slik høringen er opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter seg på. En savner videre en nærmere vurdering av de prinsipielle og rettssikkerhetsmessige motforestillinger som kan rettes mot en slik markant økning av standardiserte bøtesatser, se nedenfor. Det vises også til høringsuttalelsen fra Utrykningspolitiet som er av den klare oppfatning at oppjustering av bøtesatsene ikke bør finne sted før virkning av forrige økning er klarlagt.»

Forslagsstillerne vil videre vise til den informasjonen som har fremkommet om prosessen som ledet frem til beslutningen om å oppjustere bøtesatsene med 30 pst. I en e-post fra Justis- og beredskapsdepartementet til Samferdselsdepartementet den 20. oktober 2022 fremgår det at regjeringen i augustkonferansen for 2023-budsjettet besluttet å oppjustere bøtesatsene i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Samferdselsdepartementets høringsbrev er datert 8. november 2022, og høringsfristen i saken var 20. desember 2022. Høringen i saken ble tilsynelatende gjennomført flere måneder etter at den kraftige oppjusteringen av bøtesatsene ble besluttet.

Slik forslagsstillerne ser det, fremstår beslutningen om å øke bøtesatsene med 30 pst. i all hovedsak grunnet på fiskale hensyn, og beslutningen ble fattet før en eventuell trafikksikkerhetsmessig gevinst av økningen var utredet. Slik dette fremstår, er økningens eneste funksjon at den skal øke statens inntjening fra reaksjoner for trafikkovertredelser ved forenklet forelegg. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at det kan stilles spørsmål ved den forvaltningsrettslige siden av dette vedtaket, konkret om det her er tatt utenforliggende hensyn ettersom det budsjettmessige hensynet fremstår som det mest sentrale.

Da regjeringen av budsjetthensyn har fattet en beslutning om å straffe norske trafikanter hardere enn trafikale hensyn skille tilsi, mener forslagsstillerne at det er Stortingets oppgave å skjerme trafikantene fra å bli en ren inntektskilde på regjeringens budsjett.