Bakgrunn
Den 1. februar 2023
settes matvareprisene i årets første prisvindu, etter forhandlinger
mellom leverandører og dagligvarekjedene. Her forventer flere av
aktørene en økning i matvarepriser på 10 prosent sammenlignet med
2022. Fra desember 2021 til desember 2022 økte matvareprisene med
11,5 prosent.
Forbruksforskningsinstituttet
SIFO sin rapport «Dyrtid under oppseiling. Husholdenes økonomiske trygghet
i 2022» viste at man i 2022 så en forverring i husholdningers trygghet,
langt mer enn hva tilfellet var under koronapandemien. Rapporten
slår fast at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale
for nødvendigheter som mat og strøm.
Dagligvareaktørene
sier økte kostnader etter pandemien og i forbindelse med den globale
usikkerheten gjør det nødvendig å sette opp prisene for ikke å radere deres
bunnlinje. Men flere, blant annet forsker på matvareøkonomi ved
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Ivar Pettersen, mener prisøkningen
på matvarer i 2022 allerede var for høy til at det kan forklares
av normale drivkrefter for prisutviklingen for matvarer.
Regjeringen varslet
12. januar tre utredningstiltak for å få mer innsyn i prissettingen
i dagligvaremarkedet. Regjeringen setter i gang en marginstudie
for å se hvor marginene i verdikjeden blir av, Konkurransetilsynet skal
se nærmere på konsekvensene av prissignalisering i mediene, og det
skal gjennomføres en utredning av hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet
faktisk skjer. Dette er positive signaler, men for å trygge norske husholdninger
må det også signaliseres hvilke strakstiltak regjeringen er villig
til å sette i gang for å gripe inn i en eventuell urimelig prissetting
av matvarer kort tid etter 1. februar.
Pristiltaksloven
§ 2 første punktum sier:
«Det er forbudt å
ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.»
I lovens § 1 heter
det:
«Når det er nødvendig
for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen
fastsette [...] vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger,
rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre
bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.»
Da Konkurransetilsynet
under koronapandemien fikk meldinger om uforholdsmessig store prisøkninger på
enkelte varer, sa tilsynet at de i kriser og ved urimelig prissetting,
hvor noen utnytter situasjonen til «å kreve urimelige priser på
viktige varer og tjenester», kan ta i bruk fullmaktene pristiltaksloven
gir.