Rett til familiegjenforening for likekjønnede par

Reglene i utlendingsloven legger til rette for at ektefeller og samboere med minst to års samboerskap eller felles barn med partneren kan søke om familiegjenforening. Flyktninger som kommer fra land der likekjønnede forbys å gifte seg og/eller bo sammen, vil ikke ha mulighet til å oppfylle kriteriene for å få familiegjenforening med sin kjæreste eller partner på lik linje med heterofile par. Dette gjelder ikke minst for personer som har vært på flukt før ankomst til Norge.

Likestillingsombudet har sendt et brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) der de kritiserer UDIs praksis for ikke å ivareta retten til familieliv for homofile og lesbiske flyktninger, det vil si at de ikke har lik tilgang til familiegjenforening som andre. Ombudet påpeker blant annet at UDI ikke har tatt nok hensyn til seksuell orientering i saker som dreier seg om familiegjenforening. UDI har svart at det er et politisk spørsmål å gjøre de nødvendige endringene i regelverket for å styrke homofiles stilling i slike saker.

Forslagsstillerne ønsker å ta hensyn til likekjønnede par og homofile flyktninger, også i saker som dreier seg om gjenforening og oppholdstillatelse på bakgrunn av samboerskap. En slik bestemmelse vil ikke være en utvidelse av personkretsen som har rett til familiegjenforening, men en regelteknisk justering for å sikre at Norge ivaretar retten til familieliv. Det vil i praksis dreie seg om relativt få saker, men være viktig for å sikre likeverd og like rettigheter.

For likekjønnede par vil det i svært mange land være umulig å inngå ekteskap. Det er også svært få norske ambassader med vigselsrett for likekjønnede ekteskap hvor ikke begge er norske borgere. Utlendingsloven har regler for oppholdstillatelse for å inngå ekteskap. Retten til å etablere seg som par må være likestilt for likekjønnende par og heterofile par. I forskriften til utlendingsloven står det at det i slike saker kan legges vekt på blant annet partenes forutgående forhold. Dette kan også være særskilt vanskelig å dokumentere for par som har levd i skjul i frykt for forfølgelse på bakgrunn av sin seksuelle legning. Det bør derfor klargjøres i regelverket at det skal tas hensyn til dette, for å sikre reell mulighet til å inngå ekteskap for likekjønnede par.

Styrke rettssikkerheten i saker om seksuell legning

Utlendingsforskriften § 16-9 gir veiledning i hvorhvidt en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål. Hovedregelen er at en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål og avgjøres i nemndsmøte dersom det er tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken.

Annet ledd i bestemmelsen sier at saker som hovedregel skal behandles i nemndsmøte dersom saken gjelder beskyttelse eller vern mot retur, og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av, eller frafall fra, religiøst livssyn. Rettssikkerheten i saker som gjelder seksuell legning, bør styrkes tilsvarende som i saker om religiøs konvertering eller frafall fra religion. Derfor bør saker om seksuell legning behandles i nemndsmøte i Utlendingsnemnda (UNE) på lik linje med behandlingen av saker om skifte av eller frafall fra religion.

Tilsvarende regel om nemndsbehandling av saker som dreier seg om skifte av eller frafall fra religion, finnes i utlendingsforskriften § 16-9 for spørsmål om personlig oppmøte i nemndsmøte. Det bør som hovedregel gis adgang til personlig fremmøte også for saker som dreier seg om seksuell legning, med mindre anførselen tidligere er behandlet i nemndsmøte eller i domstolen.