Bakgrunn
Samfunnet har det
siste året blitt vitne til voldelige demonstranter som målrettet
har angrepet politiet på bakgrunn av at politiet løser sitt samfunnsoppdrag. Demonstranter
som i sin søken etter å stanse lovlige markeringer som er beskyttet
av retten til ytringsfrihet i den norske Grunnloven, angriper politiets
tilstedeværende representanter under deres utføring av sitt oppdrag
med å opprettholde ro og orden. Dette er et svært bekymringsverdig
utviklingstrekk som man nå har sett over flere år.
Angrep mot politiet
og deres myndighetsutøvelse er et økende problem også ut over de
nevnte organiserte angrepene for å stanse markeringer. Dette illustreres ved
at man nå er i en situasjon hvor over halvparten av norske politifolk
frykter vold og trusler mot seg selv eller sin familie, utelukkende
på bakgrunn av at de arbeider som politi. Dette er svært bekymringsfullt,
og det er grunn til å frykte for rekrutteringen til politiyrket
dersom denne utviklingen fortsetter.
Forslagsstillerne
vil aldri akseptere en situasjon hvor statens voldsmonopol utfordres,
og at politifolk ikke får utført sitt samfunnsoppdrag av frykt for
represalier fra kriminelle. Statens voldsmonopol og politiet som
håndhever av lov og orden er fundamentalt i vårt liberale demokrati.
Taper samfunnet denne kampen, har man heller ikke evnen til å hegne
om andre viktige verdier, fordi man har mistet evnen til i ytterste
konsekvens å håndheve lover og rettsavgjørelser ved tvang. Dersom
samfunnet taper denne kampen, vil også staten i ytterste konsekvens
miste evnen til å beskytte borgerne, noe som er en del av fundamentet
for statens legitimitet.
Man skal ikke se
lenger enn til vårt naboland Sverige for å kunne se hvilke mulige
konsekvenser en slik videre utvikling vil kunne få i praksis. De
skildringene og bildene som kommer fra flere svenske byer, er slike
man forbinder med krigssoner, og det er skremmende å observere dette
i vårt naboland. Norge er heldigvis ikke der svenskene nå befinner
seg, av flere grunner, men forslagsstillerne mener det er all mulig
grunn til å ta utviklingstrekkene på alvor og reagere før situasjonen kommer
ut av kontroll slik som i Sverige. Det er herunder verdt å merke
seg at skjerpede straffer for vold mot politiet er en del av den
svenske regjeringsplattformen.
Forslagsstillerne
mener det må sendes et klart og tydelig signal, både til de kriminelle
som forsøker å utfordre statens maktapparat, og til de menn og kvinner som
til daglig tjenestegjør som norsk politi. Til de kriminelle er signalet
at man aldri vil akseptere deres forsøk på å utfordre statens ordensmakt
og myndighetsutøvelse, og at slike forsøk vil bli møtt med streng
avstraffelse. Til samfunnets dyktige polititjenestepersoner er signalet
at fellesskapet ivaretar og beskytter dem under utførelsen av deres
kritisk viktige samfunnsoppdrag.
Forslagsstillerne
vil på denne bakgrunn fremme forslag om en kraftig heving av strafferammene
for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner. De aktuelle
bestemmelsene for forslaget er straffeloven § 155, § 155 a, § 155
b og § 155 c. Forslagsstillerne fremmer med dette et anmodningsvedtak
med mål om at det da i regjeringens arbeid med lovforslaget også
utarbeides klare og utvetydige lovforarbeider som gjenspeiler den
politiske viljen til å straffe denne typen lovovertredelser langt strenger
enn i dagens rettspraksis.
Den problematikken som har foranlediget
det foreliggende representantforslaget, er sammensatt, og den må
finne sin løsning gjennom bruk av flere virkemidler. Forslagsstillerne
er dog ikke i tvil om at en kraftig skjerpelse av straffene for
denne typen lovbrudd er et riktig og viktig grep for å møte den
negative utviklingen man ser.