Bakgrunn
Offentlige data er
blant de viktigste dataene man har, og omfatter ting som helsedata,
finansdata, forsvarsdata og tusentalls datapunkter om innbyggere og
infrastruktur. Når disse dataene havner i hendene til internasjonale
teknologiselskaper, blir selskapene sittende med kunnskapen og verktøyene
for å lage de offentlige tjenestene man er avhengig av. Dette truer demokratiet,
sikkerheten, beredskapen og den offentlige velferdsstaten.
Norske myndigheter
har så langt hovedsakelig satset på kjøp av skytjenester i markedet,
som domineres av noen få store internasjonale aktører. Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) uttrykte i 2020 bekymring for nasjonal
avhengighet av utenlandske skytjenester. Denne avhengigheten gjelder
også kommunal sektor. Derfor er det kritisk at det opprettes en
nasjonal skytjeneste for lagring av offentlige data og som en plattform
til bruk i det offentlige som også inkluderer kommunal sektor, som
anbefalt av aktører som Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Fagforbundet.
Flere land har valgt
å opprette statlig kontrollerte skytjenester. Tyskland har valgt
å etablere sin egen «private» statlige sky og har i stor grad valgt
å organisere og drifte IKT-tjenestene sine selv. Denne beslutningen
kom etter en utredning av kostnader for det offentlige ved innleie
av private digitale tjenester. Det ble vurdert at en ville spare
inn store summer ved å utvikle og drifte IKT-tjenestene i statlig
regi. Nederlandske myndigheter har også opprettet statlige skytjenester
og vektlegger bruk av software med åpen kildekode for å hindre innlåsingseffekter.
Danmark har hatt en tilnærming mer lik den norske, med private tilbydere.
Der jobbes det likevel nå med å videreutvikle og skalere opp den
statlige skytjenesten GovCloud, en skytjenesteløsning for statsforvaltningen
som ble opprettet for å møte interesse for skytjenester fra statlige
virksomheter.
En norsk statlig
skyløsning er også under utredning. Myndighetene har utredet muligheten
for en nasjonal sikker sky siden 2016, og det pågår i 2022 en konseptvalgutredning
(KVU) om en statlig skytjeneste for skjermingsverdig informasjon,
som skal leveres i desember 2022. Mandatet for KVU-arbeidet er avgrenset
til skytjenester for statsforvaltningen og omhandler ikke kommunal
sektor. FAFO påpeker i sin rapport «Skytjenester for offentlig sektor.
Avveininger og internasjonale erfaringer» at:
«Jo skarpere avgrenset
en nasjonal sikker sky er, jo mindre vil den bidra til å dempe den
samlede avhengigheten av utenlandske skyleverandører.»
I motsetning til
det norske arbeidet bygger eksempelvis Tysklands tilnærming på et
prinsipp om at staten skal tilby tjenestene i egen regi i den grad
dette er mulig. Personvernkommisjonen mener at i den grad løsninger, altså
tjenester og plattformer, som finnes på markedet og brukes av det
offentlige, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar personvernet, må
norske myndigheter investere i utvikling av nye løsninger som ivaretar
personvernet på en tilfredsstillende måte.