Det må sikres stabil drift av barnehusene i alle regioner

Barnehusene har vært forankret i justissektoren og politiet siden de ble innført. Barnehusene fikk i en årrekke øremerkede midler. Disse midlene muliggjorde utviklingen av barnehusfaget på tvers av fagdisiplinene og sikret faglig oppdatering for barnehusene som kompetansehus. Ordningen med øremerkede midler er nå avviklet, og barnehusene har havnet langt ned i politiets organisasjonsstruktur uten råderett over eget budsjett. Flere barnehus opplever stramme økonomiske rammebetingelser. Dette fører til strengere prioritering og et tydelig fokus på å følge opp aktiviteter begrenset til den aktuelle straffesaken. Dette kan føre til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov for når politiavhørene ved barnehusene er ferdig. Det kan også føre til ulik kvalitet i tilbudet for barn i ulike regioner.

Målgruppen og sakstypene må utvides

Da barnehusene ble etablert, ble det bestemt at det kun er anmeldte saker som skal være barnehussaker. Barnehusenes målgruppe følges derfor av bestemmelsene om tilrettelagte avhør i straffeprosessloven § 239 og i retningslinjene for barnehusene. Begge steder fremkommer det at det skal tas tilrettelagt avhør av barn og unge opp til 16 år som kan ha vært utsatt for, eller vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Tilrettelagte avhør gjør at sårbare barn blir skjermet mot belastningen det innebærer å skulle avgi forklaring i retten, hvor et opptak vises isteden.

Tilrettelagte avhør kan imidlertid benyttes ved avhør av barn mellom 16 og 18 år i saker som gjelder incest, søskenincest og seksuell omgang med andre nærstående. For disse straffebudene er det altså gjort unntak fra den generelle aldersgrensen på 16 år. Forslagsstillerne mener aldersgrensen bør utvides, slik at alle barn mellom 16 og 18 år under de nevnte straffebudene over kan få rett til tilrettelagt avhør på lik linje med andre barn.

Forslagsstillerne viser videre til at det i dag er store mangler i tilbudet til barn og unge som utøver skadelig seksuell atferd (SSA). Selv om barnehusene tilrettelegger flere slike avhør i året, er ikke unge med såkalt problematisk eller skadelig seksuell atferd formelt innenfor barnehusenes mandat. Å sikre en god oppfølging av denne gruppen er viktig for å hjelpe utsatte barn som av ulike årsaker har blitt utøvere, og deres familier, samt for å forebygge en videre negativ utvikling hos barnet.

Til sist støtter forslagsstillerne konklusjonen i evalueringen utført av NOVA om at målgruppen til barnehusene utvides til å gjelde mistenkte barn, i utgangspunktet innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte. Barn mistenkt for straffbare handlinger har også behov for særskilt tilrettelegging som følge av at de er barn, og mange av dem har dessuten erfaring som utsatte. I tillegg kan det å fange dem opp tidlig med tanke på behandling forebygge vold og overgrep i fremtiden. Et tilleggsargument er at medisinsk undersøkelse kan være av viktighet for både straffesaken og barnet. Barneombudet har også løftet dette frem i sitt innspill til en ny stortingsmelding om ungdomskriminalitet.

Oppfølging og behandling må styrkes

Barnehusets mandat knyttet til koordinering, oppfølging og behandling har ikke en tilsvarende forankring i lovverk som tilrettelagt avhør og er kun regulert gjennom Felles retningslinjer for Statens barnehus. Slik situasjonen har vært over tid, får juridiske problemstillinger og fagutvikling knyttet til tilrettelagte avhør og straffesakssporet mer oppmerksomhet enn avklaringer knyttet til helse og barnefaglige spørsmål. Dette betyr at mange ikke får den helhetlige hjelpen de hadde trengt. Det er derfor nødvendig å gjennomgå forskernes anbefalinger og fremme forslag om lovendringer som tydeliggjør at helsehjelp og psykososial oppfølging må bli en rettighet for dem som benytter barnehusene, samt at oppfølgingsarbeidet i statens barnehus blir regulert tydeligere enn i dag, slik at det sikres et enhetlig tilbud i hele landet.

Evaluering av tilbud til voksne psykisk utviklingshemmede

Forslagsstillerne viser til at de to evalueringsrapportene om barnehusene fra 2012 og 2021 i liten grad belyste barnehusenes tilbud til, og ivaretagelse av, voksne psykisk utviklingshemmede, dette til tross for at det fra 2016 til 2019 var gjennomført mellom 131 og 157 tilrettelagte avhør hvert år, altså til sammen langt over 500 avhør med psykisk utviklingshemmede.

Ifølge forskerne bak rapportene var bakgrunnen for at voksne psykisk utviklingshemmede ikke var inkludert, at det var en begrenset økonomisk ramme for evalueringen. Å ivareta rettssikkerheten til psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelser er viktig, og det er behov for mer kunnskap om både avhørene og straffesakssporet, men også om hvordan barnehusene arbeider med oppfølgingen av sårbare voksne i etterkant av avhør, og hvordan sårbare voksne selv opplever denne oppfølgingen.