Norges viktige rolle som eksportør av olje og gass må videreføres

Man ser nå at Europa står overfor en langt mer utfordrende geopolitisk situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette gir seg utslag på flere viktige områder i det europeiske samfunnet, slik som energiforsyningen, hvor en i dag har en sterk avhengighet av Russland. Avhengigheten av russisk gass er en fare både sikkerhetsmessig og velstandsmessig. Det er også viktig å understreke hvor viktig det er å tenke langsiktig når det gjelder forsyningssikkerhet og trygghet.

Forslagsstillerne mener Norge må utnytte de ressursene landet har, best mulig og bidra til at Europas avhengighet av russisk gass reduseres. Norge må derfor ha en offensiv satsing på gass i tiårene som kommer. Når flere europeiske land avvikler regulerbar energi og har gjort seg mer avhengige av russisk gass, må Norges mål være å øke energiproduksjonen og styrke rollen som pålitelig leverandør av olje og gass til kontinentet. Det vil både Norge og Europa tjene på. EUs nylige vedtak om å klassifisere investeringer i naturgass som grønne, og den siste utviklingen i Europas holdning til Russland, illustrerer i tillegg at det vil være betydelig etterspørsel etter norsk naturgass i landets viktigste eksportmarked i lang tid fremover.

Forslagsstillerne er tilhengere av å være solidariske med Europa, og den målbart viktigste måten Norge kan være solidarisk på, er å være en trygg, forutsigbar, langsiktig leverandør av gass til Europa.

Leting etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel har siden 1965 blitt organisert gjennom utlysninger av nummererte konsesjonsrunder. De siste årene har disse rundene blitt utlyst annethvert år. Selskapene på norsk sokkel har dermed fått nødvendige tillatelser til å lete i områder der geologien er mindre kjent, men der funnene ofte har vært betydelige. Resultatet har vært nye arbeidsplasser, teknologiutvikling, høy verdiskaping og milliardinntekter til det norske velferdssamfunnet. Siste planlagte konsesjonsrunde ble utsatt, noe forslagsstillerne mener er meget uheldig, særlig i dagens anstrengte europeiske energisituasjon.

Gass fra Barentshavet

Oljedirektoratet anslår at det er like mye olje og gass igjen på norsk sokkel som det er produsert til nå. De gjenværende ressursene kan gi store inntekter for samfunnet og industrien i lang tid fremover.

I sin ressursrapport viser Oljedirektoratet til at produksjonen i 2040 kun vil være på 30 prosent av dagens nivå uten leting og utvikling av nye ressurser. De feltene som i dag er i produksjon, vil i tillegg bli mindre lønnsomme over tid. Over halvparten av olje- og gassressursene på norsk sokkel ligger fremdeles under havbunnen, hvorav rundt 40 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

De siste 20 årene har leting etter olje og gass tilført samfunnet enorme verdier. Oljedirektoratet anslår at samlet netto nåverdi fra leting i denne perioden er om lag 1 500 mrd. kroner med 7 prosent diskonteringsrate og 2 100 mrd. kroner med 4 prosent diskonteringsrate. Virksomheten har gitt en samlet netto inntekt på over 3 000 mrd. kroner. Leting er lønnsomt i alle havområder.

Forslagsstillerne vil vise til at områdene på den norske kontinentalsokkelen som i dag ikke er inkludert i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), i all hovedsak er de nordlige og østlige deler av Barentshavet samt noen mindre områder i Norskehavet og i Nordsjøen. Det er i Barentshavet de store aktørene mener potensialet for funn er størst, og hvor det anslås at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes å ligge. Halvparten ligger i Barentshavet Nord, som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet, med resten i de åpnede områdene i Barentshavet Sør. For å bidra til trygg og forutsigbar tilgang til gass bør Norge utvide TFO-rundene og åpne flere blokker, slik at ressursene forvaltes optimalt.

Studier Oljedirektoratet og Gassco gjennomførte i 2020, viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra Barentshavet. Den anstrengte energisituasjonen i Europa tilsier at behovet for norsk gass vil fortsette å øke, og at gassen behøves i uoverskuelig fremtid. I tillegg til å sikre stabil energi er gass også ypperlig som balansekraft for variable fornybare kilder som sol og vind.

I dagens situasjon er det fremfor alt viktig at man ikke skaper forvirring rundt rammevilkårene for olje- og gassnæringen og slik reduserer investeringene og aktivitetsnivået. Skal man klare å utnytte potensialet og trygge forsyningssikkerheten, er forutsigbarhet for næringen og økte eksportmuligheter alfa og omega.

Bransjen må derfor snarest mulig få gjenoppta den eneste muligheten næringen har for å lete etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel, flere blokker i TFO-områder må gjøres tilgjengelig, og infrastruktur for mer gasseksport fra Barentshavet må etableres.

Øke utnyttelsen av eksisterende felt og infrastruktur

Flere felt på norsk sokkel har potensial for økt produksjon og eksport ved utvidelser, tilpasning og endring av eksisterende løsninger. Selskapene med operatørskap og eierskap i feltene bør utfordres til å komme med planer for hvordan dette kan gjennomføres.

Legge til rette for igangsettelse av drivverdige funn

Flere felt kan komme i drift i løpet av dette tiåret og dermed øke Norges olje- og gassproduksjon. Linnorm-feltet, som er Norges største gassfunn, kan komme i drift allerede fra 2026 hvis Norske Shell AS’ løsning for feltet vedtas. Regjeringen bør legge til rette for at interessepartene i feltene opererer konstruktivt og svarer på behovet for økt olje- og gassproduksjon raskest og best mulig.