Private skoler eller
høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke adgang til å hente
ut fortjeneste. Til tross for dette har det blitt avdekket flere
tilfeller av private skoler som har hentet ut midler som ikke har
kommet elevene til gode, slik skolene er pålagt gjennom privatskoleloven.
Skolesektoren har
lenge vært skjermet fra private kommersielle interesser, selv om
det har vært en åpning for at privatskoler kan få tilskudd fra det
offentlige. Under regjeringen Solberg økte antall privatskoler med nesten
30 pst., fra 268 i 2013 til 346 i 2021. Samtidig har antall offentlige
skoler blitt redusert hvert år.
Forslagsstillerne
viser til at Utdanningsdirektoratet (Udir), etter tilsyn av Akademiet-skolene
og Bergen Private Gymnas i 2010 og 2011, fant det de omtaler som grove
regelbrudd (Klassekampen, 10. september 2022). Udir mente privatskolene
hadde handlet med nærstående selskaper og foretatt skjulte overføringer
av midler til eierne, og at privatskolene brøt utbytteforbudet i
perioden 2010–2014. Udir konkluderte med at eierne hadde tatt ut
ulovlig profitt. Skolene fikk krav om å betale tilbake statstilskudd
som ble brukt i strid med privatskoleloven. Det opprinnelige kravet
var på 18,5 mill. kroner, men har blitt nedjustert i flere omganger.
Saken har gått i
rettsvesenet siden 2015. Sommeren 2021 inngikk staten forlik med
Akademiet. Eierne måtte betale tilbake 10 mill. kroner, trekke 17
av 25 søknader om nye skoler og avstå fra å søke om flere skoler
i 19 måneder. Staten sa på sin side fra seg retten til å føre tilsyn med
årene 2015 til 2020.
Nylig kunne Klassekampen
(10. september 2022) avsløre at Akademiet har fortsatt utstrakt
bruk av handel med nærstående selskaper, og at internhandelen i 2021
var på samme nivå som da myndighetene reagerte i 2010. De har blant
annet kjøpt markedsføring, konsulenttjenester, IT-systemer og bemanning
fra eiernes selskaper. Fire av skolene har brukt mer enn en fjerdedel av
inntektene på å handle med nærstående, viser avsløringen i Klassekampen.
Også hos private
skoler for høyere utdanning har man funnet lovbrudd. I den såkalte
Westerdals-saken ble det avdekket at skolen hadde krevd inn mer
enn dobbelt så mye som lovlig i skolepenger. Det ble estimert at
skolen hadde tatt inn minst 70 mill. kroner mer enn loven tillot.
Kravet fra Kunnskapsdepartementet var på til sammen 84 mill. kroner,
blant annet for statstilskudd til utdanninger som ikke var godkjent.
Staten inngikk etter hvert forlik med Westerdals på 42 mill. kroner,
altså bare en brøkdel av det opprinnelige kravet.
Det er fellesskapets
midler som har gått til tilskudd til privatskolene, som har blitt
brukt i tilsyn og runder i rettsvesenet og til sist blitt brukt
i et forlik. Dermed bruker det offentlige store summer på at man
tillater kommersielle å drive skoler.
Udir påpeker at de
stadig ser en stor udekket risiko for brudd på regelverket for privatskolene,
og at de ikke åpner tilsyn i flere tilfeller selv om det er indikasjoner
på regelbrudd, på grunn av kapasitet. Udir avdekket regelbrudd i
ni av ti tilsyn som ble gjennomført i 2017, og rapporten fra de
tre foregående årene viser regelbrudd i alle privatskoler som det
ble gjennomført tilsyn med. Forslagsstillerne understreker at disse
sakene viser at kommersielle aktører har profittmotiv, også når
de slippes inn i en sektor som i utgangspunktet skal være profittfri.
Allerede i dag ligger
det i loven at offentlig støtte og skolepenger i sin helhet skal
komme elevene til gode. Men tilsynene med skolene er altså få, og
i de fleste tilfeller er reaksjonen skolen får, kun tilbakebetaling,
ofte bare delvis. Det vil si at det egentlig ikke er noe å tape
for skoleeiere. Forslagsstillerne mener det må få konsekvenser når
skattepenger brukes i strid med regelverket. I dag kan selskaper
som driver privatskoler, og som er tatt for lovbrudd, fortsatt opprette
og få godkjent nye skoler.
Forslagsstillerne
mener at disse sakene også viser at myndighetene ikke klarer å håndheve
profittforbudet i praksis, og at et forbud mot profitt og utbytte
ikke er tilstrekkelig så lenge man tillater selskaper med kommersielt
motiv.
Frislippet av de
kommersielle selskapene har hatt konsekvenser for det offentlige
skoletilbudet. Hvis det er nedgang i antall søkere til videregående
skoler i et fylke, blir eneste alternativ å kutte i det offentlige
tilbudet, fordi dagens lovverk ikke gir mulighet for fylkespolitikerne
til å redusere antall elevplasser i de private skolene.
Forslagsstillerne
mener at folkevalgte må få mulighet til å gjøre helhetlige vurderinger
av hva som gir det beste elevtilbudet. Når det er nedgang i antall
elever, må kommunen og fylket få anledning til å redusere elevplasser
også på private skoler, ikke bare på de offentlige skolene. Forslagsstillerne
viser til at dette også er i tråd med regjeringsplattformen til
regjeringen Støre.
Forslagsstillerne
mener det er nødvendig at man bygger en sterk offentlig fellesskole,
med rom for et mangfold av pedagogiske retninger. Det er forskjell
mellom ideelt drevne skoler som tilbyr alternativ pedagogikk, som
Steinerskolen, der eventuelle overskudd reinvesteres i skolen, og
kommersielle aktører som driver etter et mål om profitt.
Etter dansk lov må
alle private skoler som mottar statstilskudd, være organisert som
selveiende stiftelser. Folkeskoleloven § 5 gir også føringer for
hvem som ikke kan være medlemmer av styret på skolen, blant annet personer
som leier ut eiendommer m.m. til skolen, eller personer med styreverv
i selskaper som leier ut eiendommer m.m. til skolen.
Lovendringer etter
dansk modell vil etter forslagsstillernes syn kunne bidra til å
forhindre den utstrakte bruken av handel med nærstående selskaper
og skjulte overføringer av fellesskapets midler.
Regjeringen Støre
foreslo og fikk våren 2022 flertall for endringer i privatskoleloven,
som blant annet innebærer at privatskoler må representere et reelt
supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent. Dette
er et skritt i riktig retning, men som avsløringer har vist, er
det ikke tilstrekkelig for å sørge for at alle pengene kommer elevene
til gode. Det er nødvendig med ytterligere lovendringer som sikrer
at fellesskapets midler som er bevilget til elevene, faktisk går
til elevene og ikke til privat profitt.