Russland trapper opp angrepskrigen mot Ukraina og energikrigen mot Europa ytterligere. Norge har både egeninteresse av og moralsk plikt til å bidra mest mulig til å svekke Russlands evne til å fortsette krigen, og raskest mulig oppnå en rettferdig fred for Ukraina. Norges innsats mot krigen må nå trappes opp for å hindre at Russlands opptrapping får effekt.

Ved siden av våpenhjelp til Ukraina er svekkelse av Russlands økonomi det viktigste virkemiddelet land som ikke deltar i selve krigen, kan bruke for å svekke Russlands krigsevne.

I næringer og bedrifter i hele Europa og verden gjennomføres det nå økonomiske straffetiltak mot russiske aktører som rammer egne lands næringer hardt, men som likevel blir akseptert gitt den kritiske situasjonen i Ukraina.

Landbruksvarer er ikke omfattet av EUs sanksjonsregime mot Russland. Det er likevel ingenting i veien for at Norge på egen hånd stopper handel med mat og fór med Russland.

Norge handler fortsatt landbruksvarer med Russland, mens russiske fiskebåter får levere fisk i norske havner. Skretting, verdens største fiskefôrprodusent, har sin største fabrikk i Norge. Fôr som kan være produsert på russiske råvarer, eksporteres til mange land.

En stor del av norsk import fra Russland i 2022 er mat og fôrråvarer. Norge har importert råvarer til dyrefôr fra Russland for 1,2 mrd. kroner hittil i år, en oppgang på 50 pst. fra samme periode i 2021. Samtidig har russiske trålere levert fisk ved norske havner for 1,5 mrd. kroner i norske havner siden krigen startet, en oppgang på mer enn 400 mill. kroner sammenlignet med samme periode i 2021.

I perioden januar–august i 2022 har Norge til sammen importert varer fra Russland til en verdi av 13,7 mrd. kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er 10 pst. mer enn i samme periode i 2021. Det er påfallende at norsk-russisk handel øker mens krigen pågår.

Inntektene Russland får fra handel med Norge, er betydelige og bidrar nødvendigvis reelt til å opprettholde Russlands økonomi og krigsevne. Stopp i denne handelen vil derfor bidra reelt, sammen med alle andre økonomiske sanksjoner, til å svekke Russlands krigsevne.

Norge, i motsetning til nesten alle andre land, har enorme ekstrainntekter på grunn av svært høye olje- og gasspriser som i stor grad skyldes krigen i Ukraina. Få andre land har bedre økonomisk evne enn Norge til å tåle et begrenset inntektstap ved å stoppe handel med Russland.

Forslagsstillerne har også merket seg at regjeringen ikke har villet hindre at russiske fiskebåter ferdes fritt i norske farvann. Det har lenge vært stilt spørsmål om hvorvidt aktiviteten til disse båtene også inkluderer spionasje/kartlegging av norske installasjoner. Norge er nå Europas største gassleverandør, og norsk offshore gassinfrastruktur er nå åpenbart et mulig mål for ytterligere sabotasje.

Å stenge russiske fiskebåter ute fra norske farvann vil være et nærliggende tiltak for å begrense fare for dette.

Stopp i handel med Russland, landing av russisk fisk og utestengelse av russiske fiskebåter vil få konsekvenser for arbeidsplasser på norskekysten. Slike tiltak må følges opp med kompensasjon og planer for å ivareta forvaltning av fiskebestander Norge deler med Russland. Norsk fiskeriforskning bør så langt råd opprettholde kontakt med tilsvarende russiske fagmiljø.

Kostnader og ulemper for Norge ved stopp i handel og tilgang for russiske båter er likevel uvesentlige i forhold til kostnadene ved at Russland kan fortsette krigen i Ukraina, for ikke å snakke om hvis Russland får framgang.