Bakgrunn

Digitalisering av transportsektoren gjør det mulig å nå transportpolitiske mål på en mer effektiv og innovativ måte. Det pågår en omfattende utvikling innen teknologi og elektronisk kommunikasjon som tas i bruk i transportsektoren. Et av områdene hvor den teknologiske utviklingen går svært raskt, er autonom kjøring. Dette gjelder både i luften – med økt utbredelse av droner, til vanns – med selvkjørende ferjer, og på land – med selvkjørende biler, minibusser og skinnegående kjøretøy. Særlig innenfor vegsektoren har det skjedd mye på kort tid. Selv om utviklingen går raskt mot stadig mer selvkjørende kjøretøy, er det fortsatt utfordringer som må løses før kjøretøyene kan overta førerrollen og man fullt ut kan utnytte det potensialet som ligger bl.a. i økt trafikksikkerhet. Flere bilprodusenter forbereder nå kjøretøyene sine for å kunne kjøre autonomt, men infrastruktur, veistandard og regelverk henger fortsatt etter.

For Norge er det viktig med testing under norske forhold. Landet har helt spesielle værforhold og klima, Norge har utfordrende kurvatur og smale veier med mange tunneler. Kolonnekjøring over fjellet er for eksempel et fenomen som omtrent ikke er kjent andre steder. Noe som fungerer i California, vil ikke nødvendigvis fungere her. Man kan ikke forvente at andre legger til rette for at teknologien også skal kunne operere under norske forhold, det er et ansvar Norge selv må ta. Derfor må man legge til rette for testing og teknologiutvikling i Norge.

KPMG rangerte i sin rapport «Autonomous Vehicles Readiness Index» Norge på tredjeplass i 2020 blant land som har de beste forutsetningene for innføring av selvkjørende kjøretøy. Rapporten rangerer det norske lovverket og politiske landskapet høyt, og framhever blant annet en økning i 2019 av tillatt topphastighet for selvkjørende kjøretøy, samt ulike andre testprosjekter som regjeringen har åpnet for. Norge scorer også høyt på infrastruktur (herunder ladestasjoner), på teknologi- og innovasjonsmiljøer og på publikums innstilling til selvkjørende kjøretøy.

For å kunne realisere de positive effektene som ligger i denne teknologien, er hensiktsmessig regulering og reell praktisk utprøving av systemene avgjørende. Utprøving bidrar til erfaringer om hvordan teknikken samspiller med føreren, passasjerene, infrastrukturen og andre trafikanter. Utprøving gir også kunnskap om potensialet og mulige utfordringer.

Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy, som trådte i kraft 1. januar 2018, gjorde det mulig å teste selvkjørende kjøretøy under et strengt kontrollregime. Utprøvingen skulle skje gradvis, særlig ut fra teknologiens modenhet og med formål om å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø.

Mye har skjedd siden 2018. Teknologien har utviklet seg raskt og er i dag mer moden, og det har vært gjennomført mange piloter i Norge. Behovet for testing er derfor annerledes nå enn det var for fire år siden. I prosjektet SmartFeeder fra 2019 ble flere av de norske pilotene med selvkjørende, elektriske minibusser evaluert. Det ble konkludert med at akseptansen fra de reisende var god, og at trafikksikkerheten ikke var et problem. Det ble imidlertid også pekt på at shuttlebussene var for små, farten for lav og at kravet om en vert om bord begrenset testingen. Det ble også rapportert om en veldig omfattende søknadsprosess for hver enkelt pilot eller demonstrasjon.

Videreutvikling av teknologien krever mer reell testing i mer normale situasjoner, med normale kjøretøy, samtidig som man hensyntar viktige politiske målsettinger som nullvisjonen.

Norge er del av den europeiske regelverksutviklingen, det bør landet også fortsette å være. Samtidig må man legge til rette for at man fortsatt kan teste ny teknologi i Norge, og for at Norge fortsatt kan ligge i front i den teknologiske utviklingen. Dette kan også bidra til næringsutvikling for norske bedrifter som gjennom det å ligge i tet kan få markedstilgang på det internasjonale markedet. Forslagsstillerne mener derfor tiden er moden for å se på regelverket på nytt og vurdere om det kan gjøres tilpasninger for å bedre legge til rette for mer reell testing.