I tiden mellom september
2019 og oktober 2020 ble det rapportert 341 angrep på høyere utdanningssamfunn
i 58 land. Andelen angrep øker særlig under kriser og krig, slik
det blant annet har blitt observert under invasjonen av Ukraina.
I disse landene representerer studenter viktige forkjempere for
et rettferdig samfunn og menneskerettigheter. Studentaktivister,
som står opp for akademisk frihet og ytringsfrihet, er viktige motstemmer
i autoritære regimer. Dette gjør studenter til mål for undertrykkelse,
og flere opplever trusler, vold, sensur og fengsel.
Students at Risk-ordningen,
som i Norge ble etablert i 2015 etter initiativ fra Studentenes
og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon
(NSO), har gitt utsatte studenter muligheten til å fullføre utdanningen
ved en norsk utdanningsinstitusjon. Ordningen er for studenter som
på grunn av sitt arbeid for studenters rettigheter, demokrati og
menneskerettigheter står i fare for å bli forfulgt. Per dags dato
gir ordningen muligheten for videreføring eller fullføring av studier
til opptil 20 studenter i året. Ordningen stiller krav om engelskkunnskaper
og relevant studiebakgrunn som kan gi overføring til et relevant
studieprogram i Norge. I tillegg stilles det krav om at aktivistene
ikke har vært del av voldelig aktivisme. Polen og Tyskland har blitt
inspirert av den norske ordningen til å etablere lignende ordninger
i 2021. Internasjonalt har dette blitt løftet opp som et mulig felleseuropeisk
prosjekt.
De siste tiårene
har demokratiets vilkår internasjonalt blitt svekket. I tillegg
har krigen i Ukraina løftet opp debatten og studenters arbeid for
demokrati og rettigheter. Studenter som befinner seg i autoritære
land, og som opplever trusler og forfølgelse, har utvilsomt behov for
Students at Risk-ordningen, og det er dermed også et behov for å
styrke ordningen og øke antallet studenter som tas inn i ordningen
hvert år.