De økonomiske sanksjonene
Norge har innført etter Russlands invasjon av Ukraina, har truffet
ulike deler av landet med ulik kraft. De delene av landet som er
geografisk nærmest og har vært tettest økonomisk integrert med Russland,
er hardest rammet. Finnmark, og spesielt Øst-Finnmark, står her
i en særstilling.
Det er riktig og
helt nødvendig å innføre strenge sanksjoner for å svekke den russiske
økonomien og landets evne til å føre angrepskrig i Ukraina, men
konsekvensene av et sanksjonsregime bør fordeles jevnt. Man må stille
opp for den delen av Norge som nå er hardest rammet.
Forslagsstillerne
ser positivt på tiltakspakken som ble vedtatt av Stortinget gjennom
behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022),
hvor det blant annet ble vedtatt å etablere en lånegarantiordning,
og forventer at tiltakene blir evaluert og evalueringen blir forelagt
Stortinget.
Tiltakene er likevel
etter forslagsstillernes syn ikke tilstrekkelige. Uansett utfall
av krigen i Ukraina er det vanskelig å forestille seg at handelen
og samarbeidet mellom Norge og Russland skal normaliseres i overskuelig
framtid.
Forslagsstillerne
mener derfor det er nødvendig med en mer gjennomgripende omstilling
over til et næringsliv i Finnmark som er mest mulig uavhengig av Russland,
og som samtidig sikrer grønn omstilling og vekst i nye næringer.
Det vil derfor være behov for økonomiske incentiver for økt næringsaktivitet
og tilflytning, i tillegg til videreutvikling av etablerte næringer. Staten
må også ha en aktiv rolle i å legge til rette for flere statlige
arbeidsplasser i Øst-Finnmark, for å skape et samlet sett mer robust
og attraktivt arbeidsmarked.