Bakgrunn
Spesialenheten for
politisaker ble opprettet i 2005 og har som sin oppgave å etterforske
saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten
har begått en straffbar handling i tjenesten.
Politiet er samfunnets
førstelinje i håndheving av rettsstaten og demokratiet. Politiets
oppgave er å sikre et trygt samfunn, og de er det eneste organet
som i fredstid kan bruke makt. Derfor er det avgjørende at folk
har tillit til at rettssikkerheten deres ivaretas i møtet med politiet.
For å sikre kvaliteten
er det viktig å føre kontroll med politiets arbeid. Spesialenheten
skal bidra til å opprettholde og styrke offentlig tillit til politiets
arbeid og å sikre at politiet ikke misbruker sine rettigheter og privilegier.
At tilfeller hvor folk opplever seg utsatt for overdreven maktbruk
eller andre tjenestefeil blir undersøkt og behandlet på en tilfredsstillende
måte, er altså grunnleggende for demokratiet og rettsstaten.
I 2021 behandlet
spesialenheten 1 264 anmeldelser. Bare 65 av dem – altså fem prosent
– endte med en positiv påtaleavgjørelse, i form av forelegg, tiltale
eller påtaleunnlatelse. Mellom 2017 og 2021 har 4–5 prosent av sakene
endt i positive påtaleavgjørelser. Nesten seksti prosent er henlagt,
«uten rimelig grunn til å etterforske». Dette framstår som en svært
høy henleggelsesprosent, selv tatt i betraktning eventuelle usaklige
eller grunnløse anmeldelser.
Til sammenligning
ble det i 2021 registrert totalt 279 512 «ordinære» anmeldelser
til politiet i Norge. Samme år ble det fattet positive påtaleavgjørelser
i 121 046 av sakene. Det må tas høyde for at saker ikke nødvendigvis
avgjøres samme år som de blir anmeldt, grunnet saksbehandlingstiden.
Det kan likevel legges til grunn at andelen positive påtaleavgjørelser
er vesentlig høyere i den ordinære straffesakskjeden enn hos spesialenheten.
I 2021 behandlet
Riksadvokaten 150 klager over spesialenhetens avgjørelser. Avgjørelsene
ble omgjort i 7,3 prosent av sakene. Det er relativt få som klager
saken sin videre til Riksadvokaten. Ifølge statistikk fra spesialenheten
er kun 6 prosent av anmeldelsene sendt inn av en advokat. Man får
som regel ikke oppnevnt bistandsadvokat for saker i spesialenheten,
noe som kan påvirke likevekten mellom partene.
De siste årene har
det vært flere mediesaker om hendelser som er anmeldt til spesialenheten,
men senere henlagt. Som eksempel kan nevnes en sak hvor en politibetjent
i Agder til slutt ble dømt for å ha utøvd grov vold mot en psykisk
syk pasient. Spesialenheten innstilte på henleggelse, men Riksadvokaten
tok ut tiltale. Andre saker som ble løftet frem i mediene, er sparket
mot en 17 år gammel gutt i en pågripelsessituasjon fra november
2020, våpensaken ved Oslo politidistrikt og Obiora-saken i Trondheim
fra 2006, men det finnes mange flere. Det vil alltid være et skjevt
maktforhold mellom politiet og sivile som pågripes. Ofte gjelder
sakene mennesker i sårbare situasjoner, og det er ikke usannsynlig
at det finnes mørketall. Dersom terskelen for anmeldelse til spesialenheten
virker for høy, eller sannsynligheten for å vinne gjennom for lav,
kan det skape risiko for at enkelte ikke orker å ta kampen. Det
vil i så fall være svært negativt for rettsstaten.
Flere av sakene som
er omtalt i mediene, fremstår som svært alvorlige, med klare bilde-
og videobevis. I disse sakene virker henleggelser regelrett uriktig.
I januar 2022 viste en gjennomgang av Stavanger Aftenblad at samtlige
saker som ble anmeldt til spesialenheten, og som gjaldt barn og
ungdom, ble henlagt mellom 2017–2020. Nesten halvparten av disse
sakene gjaldt barn og unge under barnevernets omsorg. Disse har
et ekstra stort behov for vern, og det bør ses ekstra alvorlig på misbruk
av makt mot denne gruppen.
Spesialenheten skal
være uavhengig av politiet. Enheten ligger under Justis- og beredskapsdepartementet og
Riksadvokaten. Likevel består den i hovedsak av ansatte med politi-
eller påtaleerfaring. Uavhengighet fra politiet er avgjørende for
at enheten skal ha tilstrekkelig legitimitet og tillit i befolkningen.
Nylig vedtok parlamentarikerforsamlingen
til Europarådet en resolusjon (Resolution 2435 (2022)) hvor Europarådets
medlemsstater oppfordres til å:
«[…] establish independent
mechanisms, within or outside police institutions, to prompt efficient, thorough,
and expedient investigations into the causes of excessive use of
force to ensure accountability of those involved.»
Her fremgår det tydelig
at det anbefales at instansene skal være uavhengige. Det er derfor
betimelig at man gjennomgår de norske mekanismene, kontrollerer
uavhengigheten til spesialenheten og kvalitetssikrer befolkningens
rettssikkerhet.