Bakgrunn
Kulturell og kreativ
næring er en samlebetegnelse på næringsvirksomhet som fremstiller
kulturelle uttrykk. Disse kommuniseres primært gjennom estetiske
virkemidler som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former,
lyder og fortellinger. Visuell kunst, utøvende kunst, musikk, litteratur,
film, dataspill, TV og radio, trykte medier, arkitektur, design
og reklame inngår i betegnelsen kulturell og kreativ næring.
Norge har alle forutsetninger
for å ta en større andel av den internasjonale veksten innen kreative
næringer. Landet har god infrastruktur med tilgang på høyhastighetsbredbånd
og ren strøm, et kompetent og omstillingsdyktig arbeidsliv og en
sunn økonomi med en befolkning som tidlig og raskt tar i bruk ny
teknologi. I tillegg har Norge et rikt kulturliv og sterke teknologiske
miljøer. Dette gjør Norge til et attraktivt land å investere i.
Forslagsstillerne
mener Norge bør ha som mål å øke verdiskapingen innen kreative næringer,
med økning i antall bedrifter og bærekraftige arbeidsplasser samt
eksport. Hvis de økte ambisjonene skal bli realitet, må virkemiddelapparatet
styrkes og koordineres bedre. I dag er ordningene for spredte, sprikende
og svake. Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse må styrkes,
og det bør utvikles stimuleringsordninger som kan bidra til at det
store potensialet innen nye grønne kulturnæringer kan realiseres.
Behovet for bedre og mer koordinert innsats ble også påpekt i rapporten
«Kunstens autonomi og kunstens økonomi» som ble lagt frem for Kulturdepartementet
28. januar 2015:
«I informasjonssammenheng,
men også mer generelt, er det viktig at virkemiddelapparatet opptrer
koordinert. Dette gjelder både aktørene i det internasjonale virkemiddelapparatet
seg imellom, men også koordinering mellom det internasjonale og
det nasjonale virkemiddelapparatet. Dette inkluderer også de ansvarlige departementer
som Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet. Grenseoppganger
og ansvar må være tydelig, men det er også viktig å samarbeide der
det er relevant. (…) Virkemiddelapparatet bør ha samme bevissthet
og kompetanse på kunst- og kulturnæringer som for øvrig næringsutvikling.
Med den forutsetningen bør ansvaret for utvikling av kulturnæringer
prinsipielt legges til det generelle virkemiddelapparatet. (…) Det
er imidlertid nødvendig med en koordinert virkemiddelinnsats. Den koordineringen
må skje gjennom tett samarbeid, men på lenger sikt bør det vurderes
en sterkere integrering mellom de ulike instansene i virkemiddelapparatet.
(…) Innovasjon Norges kapasitet, kompetanse og bevissthet på kunstområdet
bør styrkes for å se det potensialet som ligger i kunsten og den
kunstfaglige kompetansen for entreprenørskap.»
Forslagsstillerne
mener flere av tiltakene foreslått i rapporten bør vurderes i arbeidet
med en ny strategi for kreativ industri.
Næringspolitisk råd
for kulturell og kreativ næring ble oppnevnt av Kulturdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2015 og leverte en rekke innspill
til regjeringen om næringsutvikling i kulturelle og kreative bransjer:
eksport, verdiskaping, privat kapital og digitale utfordringer.
Forslagsstillerne mener også disse innspillene bør vurderes i utviklingen
av strategien.
Det bør utvikles
en strategi som kan identifisere områder hvor Norge har fortrinn,
definere mål for vekst innen kreative næringer og sikre et virkemiddelapparat som
bidrar til at målene kan bli nådd.
Strategien bør ha
som mål å bidra til et økt antall bedrifter, flere bærekraftige
arbeidsplasser innen kreative næringer samt økt eksport. I tillegg
til at strategien bør følges opp med økonomiske og organisatoriske
tiltak, mener forslagsstillerne at det bør utarbeides bedre og offentlig
tilgjengelig statistikk for kreative næringer som kan følge utvikling
og måloppnåelse over tid, i samarbeid med bransjen.