Bakgrunn

Fagbevegelsen opplever stadig at eiere omorganiserer eller slår et selskap konkurs for å unngå tariffavtaler og unndra seg arbeidsgiveransvaret. Konsekvensen er at ansatte mister rettigheter, tariffavtaler og i ytterste konsekvens jobben. Et eksempel på dette er lakseselskapene Sekkingstad og Norse. Der ble konkurs brukt for å kvitte seg med en tariffavtale og «brysomme» fagorganiserte.

Fram til utgangen av 2012 var det stort sett norske ansatte i selskapet Sekkingstad AS som stod for driften av Sekkingstad, i kombinasjon med hovedsakelig polske arbeidere innleid fra ulike bemanningsbyråer. De som var fast ansatt i Sekkingstad, fikk 170 kroner i timen – de innleide arbeiderne fikk 90 kroner i timen.

Da vikarbyrådirektivet ble gjort til norsk lov i 2013, ble slik forskjellsbehandling mellom fast ansatte og innleide ulovlig. Eierne av selskapet gjorde derfor om Sekkingstad til en ren salgs- og markedsføringsbedrift, mens slakting av laksen skulle utføres av et nyopprettet underselskap, Norse Production. Både de norske ansatte i Sekkingstad og de innleide ble overført til Norse. Ved å skille ut de ansatte og innleide i et eget selskap slapp Sekkingstad å betale lik lønn til norske og polske arbeidere.

Da arbeiderne ble overført til Norse, mistet de tariffavtalen sin. De mistet også den direkte forbindelsen til verdiskapningen ettersom kunstig lite av verdiene ble overført til Norse, der arbeiderne nå var ansatt og måtte kjempe for en ny tariffavtale.

De ansatte i Norse krevde tariffavtalen gjeninnført, men kravet ble avvist. De ansatte gikk dermed til streik høsten 2017 og vant fram med kravet etter noen uker. Bare et halvt år seinere ble Norse slått konkurs. Kun noen dager senere ble slaktingen av laks og leveransene til Sekkingstad gjenopptatt, denne gangen i regi av bedriften Sund laksepakkeri, som fortsatte med nøyaktig samme virksomhet som Norse Production hadde hatt. Sund laksepakkeri overtok uorganiserte arbeidere fra Norse, mens ingen av de fagorganiserte fikk fortsette. Kampen for en tariffavtale var dermed nullet ut.

Sund laksepakkeri kunne gjøre dette på grunn av et unntak i arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd. Dette unntaket gjør at Sund laksepakkeri, som overtok konkursboet, ikke måtte overta de ansatte, deres lønn og vern mot oppsigelse. Dette er forpliktelser som gjelder ved virksomhetsoverdragelse, men ikke ved overdragelse av et konkursbo.

Unntaket for konkurs i § 16-1 annet ledd i arbeidsmiljøloven åpner for at bedrifter kan kvitte seg med organiserte ansatte og deres rettigheter og drive videre med uorganisert arbeidskraft. Unntaket må derfor fjernes.

Reglene om virksomhetsoverdragelse er tatt inn i arbeidsmiljøloven som en implementering av EU-direktivet 2001/23/EC, som har til formål å beskytte ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Forslaget om å fjerne unntaket ved konkurser er ikke i strid med direktivet. Vernebestemmelsene for ansatte finnes i direktivets artikler 3 og 4. De gjelder ikke ved overdragelse fra konkursbo, med mindre medlemsstaten bestemmer noe annet. En EØS-stat kan altså bestemme at vernebestemmelsene i artikkel 3 og 4, herunder stillingsvernet, også skal gjelde ved overdragelse fra konkursbo.

Det er behov for å gjennomgå konkurslovgivningen med sikte på en mer effektiv lovgivning, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene. I tillegg må de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse også gjelde ved overdragelser fra konkurs.

Flertallet på Stortinget har slått fast at det er et mål at organisasjonsgraden i arbeidslivet øker. Det er også bred enighet om at et organisert arbeidsliv bidrar til høy velferd, effektive virksomheter og seriøse forhold. I tråd med dette må konkurslovverket gjennomgås for å hindre at den norske modellen undergraves av bedrifter som omgår og tøyer lover og regler.