Bakgrunn

Regulert arbeidstid sikrer rammene for et godt arbeidsliv og virker direkte inn på helse og familieliv. Vernet mot helge-, natt,- og alenearbeid må styrkes og omfatte alle arbeidstakere. Det er et stadig press på butikkenes åpningstider, og ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid. I tillegg er det utfordringer i varehandelen knyttet til at ansatte jobber alene.

I 2003 ble åpningstidsloven opphevet, og da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. Utvidede åpningstider påvirker arbeidstiden til de ansatte i varehandelen og gjør det stadig mer krevende å kombinere arbeid i varehandelen med familieliv.

Forskning viser at arbeidstidsordninger som nattarbeid og lange arbeidsdager øker risikoen for skader på arbeidsplassen og kan i tillegg påføre arbeidstakerne alvorlige helsebelastninger, inkludert økt risiko for hjerte- og karsykdommer, svekket søvnkvalitet, økt risiko for brystkreft og depresjon. Skift/turnusutvalget (2008) dokumenterte også at ulike former for nattarbeid fører til høyere andel arbeidsrelatert sykefravær, sammenlignet med for eksempel arbeid på dagtid. I varehandelen har man sett økt bruk av kvelds-, natt- og søndagsarbeid, derfor er det viktig at også ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt- og søndagsarbeid.

I dag er hovedregelen at butikker skal være søndagsstengt, og søndagen som en annerledes dag der flest mulig kan ha fri sammen, må forsvares. Det er stadig press på å åpne for mer søndagshandel. Loven om helligdager og helligdagsfred, vedtatt 24. februar 1995, regulerer i dag adgangen til butikkåpent på søndager og helligdager. Ifølge loven skal butikker holde stengt på søndager og helligdager, og etter klokken 16 på jul-, påske- og pinseaften. Ett av unntakene er for

«utsalgssteder på områder som etter vedtak av statsforvalteren regnes som typiske turiststeder.»

Godkjenning av unntakene i lov om helligdagsfred, som definisjonen av turiststed, praktiseres ulikt fra én statsforvalter til en annen. Det er behov for å gjennomgå og etterprøve forvaltningen av unntakene i regelverket. I NOU 2017:17 «På ein søndag» foreslås det at forvaltningen av unntakene flyttes til departementsnivå for å sikre lik praktisering.