Bakgrunn
Tolketjenesten skal
sikre tilgjengeligheten til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
I 2022 er det 28 år siden staten tok ansvaret for tolketjenester
til døve, døvblinde og hørselshemmede og etablerte en tolketjenester
i regi av hjelpemiddelsentralene i Norge. På den ene siden har dette
gitt tolkebrukere i Norge lovfestede rettigheter til tolking. På
den andre siden har det i disse årene vært mange konflikter og mye
uro i tilknytning til tolketjenesten.
Det er en menneskerett
å kunne utvikle språk og en språklig identitet, og det er en viktig
offentlig oppgave å sikre tilgangen til tegnspråk. Derfor ble tegnspråkutvalget
i 2021 opprettet av regjeringen Solberg. Tegnspråkutvalget skal
gjennomgå lovverk, ordninger og tiltak. Det skal også gi innspill
til tiltak som kan øke tilgangen til norsk tegnspråk. Utvalget skal
danne grunnlag for en fornyet og samordnet tegnspråkpolitikk med
utgangspunkt i statusen norsk tegnspråk har fått i den nye norske
språkloven. I 2023 skal utvalget levere den første NOU-en om norsk
tegnspråk noensinne.
I dag er døve, døvblinde
og hørselshemmedes rett til tolking forankret i FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006.
Det forplikter Norge til å sikre alle borgere tilgang til kommunikasjon.
Retten til menings- og ytringsfrihet henger ubrytelig sammen med
retten til å kommunisere med «kommunikasjonsformer, -midler og -formater etter
eget valg». Denne retten støttes også av den internasjonale konvensjonen
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, vedtatt av FN
i 1966 og i sin helhet skrevet inn i menneskerettsloven av 1999,
som forplikter staten til med alle egnede og tilgjengelige midler
å tilrettelegge for full deltakelse i det økonomiske, sosiale og
kulturelle liv, blant annet ved så langt mulig å fjerne kommunikasjonshindringer.
I Norge har tolkebrukeres
rettigheter siden tidlig på 1970-tallet blitt utviklet og forankret
i lov om folketrygd med tilhørende forskrifter om tolking og ledsagerhjelp. Politisk,
administrativt og faglig er oppgaven å sikre at døve, døvblinde
og hørselshemmede får rett tolk til rett tid. De som er avhengige
av tolk, opplever at tilbudet fra tolketjenesten er forringet de
siste årene. De opplever at flere av de tilbudene som skulle sikre
tilgjengelighet og fleksibilitet i tjenesten, er fjernet. Turnusordningen
er fjernet, og skoleavtalen er sagt opp. Ny organisering i felles
oppdragsportal er begrensende både for tolker og bestiller av tjenesten.
Konsekvensen er at redusert tilgang på tolk påvirker deltakelse
i samfunnsliv og arbeidsliv. Disse utfordringene viser nødvendigheten av
at lovfestede rettigheter til tolk styrkes, og en organisering av
tolketjenesten som sikrer allerede lovfestede rettigheter. De viser
også behovet for økt innbyggerinvolvering og å styrke tilbakemeldingsfunksjoner
med formål om å styrke tegnspråkets stilling og tolketjenesten for
døve, døvblinde og hørselshemmede for å sikre likestilt kommunikasjon.