Bakgrunn
Konkurransesituasjonen i norsk
dagligvarebransje er ikke god nok. Ifølge undersøkelser har Norge
blant Europas høyeste matpriser, dårligste utvalg og mest misfornøyde
kunder. Samtidig som tre av Norges rikeste har vokst milliardformuer
gjennom matbransjen, har bondens økonomi seilt akterut og forbruker
betaler kunstig høye priser.
Handelen med mat
her til lands kontrolleres av tre store dagligvarekjeder som kontrollerer
99 prosent av omsetninga. NorgesGruppen kontrollerer nesten halvparten
av hele dagligvaremarkedet (42,3 prosent). Samtidig eier de og kontrollerer
ASKO – den dominerende distributøren.
Kjedenes egne merkevarer
(EMV) blir mer og mer utbredt. Ifølge tall fra Nielsen analyse stod
EMV for 69 prosent av verdiveksten i dagligvaresektoren i 2019.
Totalt har EMV rundt 17 prosent markedsandel i Norge. Hadde EMV
vært en leverandør, ville den kanskje vært den største.
Det er uheldig for
konkurransen når den samme aktøren både produserer, distribuerer
og selger maten, og de samme interessene sitter på alle sidene av
forhandlingsbordet. Maktkonsentrasjonen begrenser også innsyn i
hvordan priser og kostnader fordeles. Derfor bør det være begrensninger
på vertikal integrasjon i dagligvarebransjen.
Denne makten omsettes
også til konkurransebetingelsene. Konkurransetilsynet avdekket i
2019 enorme forskjeller i innkjøpsbetingelser. Av de 16 ledende
leverandørene hadde halvparten mellom 10 og 15 prosent lavere pris
inn til NorgesGruppen enn de andre aktørene i markedet. Men NorgesGruppens
butikker har ikke lavere priser ut til forbrukerne.
Volum er nøkkelfaktoren
i dagligvarehandelen. Den som kan tilby leverandøren størst volum,
får de beste betingelsene. Derfor er størrelse viktig. Blir man for
stor, kan det imidlertid skape et avhengighetsforhold til leverandører
og produsenter som er skadelig. Matmarkedet er samfunnskritisk,
og konsekvensene kan bli store for samfunnet. Derfor bør det være
begrensninger på hvor stor en aktør kan være.
Det finnes eierskapsbegrensninger
på andre samfunnsområder, som innenfor mediesektoren, som skal hindre
samfunnsskadelige effekter av for store aktører. Tiden er overmoden
for slike begrensninger i norsk dagligvare.