Bakgrunn
1. april gikk Helse- og omsorgsdepartementet
ut med en anmodning til Kommunal- og distriktsdepartementet om at
reguleringsprosessene for både Nye Rikshospitalet på Gaustad og
Nye Aker gjennomføres som statlig reguleringsplan, jf. plan- og
bygningsloven § 6-4. Det vekket sterke reaksjoner både i fagmiljøene,
i Oslos befolkning og blant Oslos folkevalgte.
Flere av argumentene
som listes opp i regjeringens vedtak om statlig regulering, er tilbakevist
fra fagmiljøene på OUS eller de har et omdiskutert grunnlag.
Helse Sør-Øst (HSØ)
hevder at planen vil gi en innsparing på to mrd. kroner årlig i
driften, men har ingen fakta som underbygger dette. Derimot viser
en rapport fra en uavhengig faggruppe at å først bygge nytt lokalsykehus
på Aker og deretter trinnvis bygge ut Ullevål, kan kunne koste anslagsvis
20 mrd. kroner mindre. Dette er aldri blitt skikkelig utredet som
alternativ til planen til Helse Sør-Øst.
Grunnen til at et
flertall i bystyret i Oslo er imot nedleggelsen av Ullevål sykehus,
er at de mener planene som foreligger, ikke vil gi Oslo et sykehustilbud
med god nok kapasitet for framtiden. Oslo er i vekst, og tomtene på
Aker og Gaustad er for små til at det er plass til videre utbygging.
Samtlige fagforeninger
ved Oslo-sykehusene er negative til nedleggelsen. Flere av de sentrale
fagmiljøene mener at tilbudet vil bli svekket og kapasiteten redusert.
Plan- og bygningsetaten
i Oslo (PBE) mener området som foreslås for ny bebyggelse, er for
lite sett opp imot HSØs planlagte bruksareal for sykehuset. De skriver
i sin vurdering at det vil være vanskelig å oppnå et planforslag
som både ivaretar sykehusets areal- og driftsbehov, og samtidig
ivaretar bylandskapet og kulturmiljøet godt nok. Heller enn å forholde
seg til overordnede føringer for maksimalt tillatte byggehøyder
i Oslos kommuneplan har HSØ utfordret høydebegrensningene helt fra
start. Prosjektet bygger videre på et premiss om at dagens sykehusområde
på Ullevål kan selges til høystbydende for boligutvikling for å
finansiere utbygging på Aker og Gaustad. Det krever en omregulering
av Ullevål-området, som bystyret heller ikke har sagt ja til.
Det er altså motstand
mot HSØs målbilde både fra de medisinske fagmiljøene, fra PBE og
fra lokaldemokratiet. Alle disse er enige om at nedleggelsen av
Ullevål sykehus og utbyggingen av et storsykehus på Gaustad vil gi
befolkningen i Oslo et svekket sykehustilbud med mindre utviklingsmuligheter
for framtida.
Forslagsstillerne
mener beslutningen om å anmode om statlig regulering av dette prosjektet
før saken er ferdig behandlet av PBE og før den overhodet er behandlet av
Oslos folkevalgte organer, er lite respektfullt for de demokratiske
prosessene i Oslo. Det vil heller ikke løse problemene ved prosjektet.