Bakgrunn

1. april gikk Helse- og omsorgsdepartementet ut med en anmodning til Kommunal- og distriktsdepartementet om at reguleringsprosessene for både Nye Rikshospitalet på Gaustad og Nye Aker gjennomføres som statlig reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 6-4. Det vekket sterke reaksjoner både i fagmiljøene, i Oslos befolkning og blant Oslos folkevalgte.

Flere av argumentene som listes opp i regjeringens vedtak om statlig regulering, er tilbakevist fra fagmiljøene på OUS eller de har et omdiskutert grunnlag.

Helse Sør-Øst (HSØ) hevder at planen vil gi en innsparing på to mrd. kroner årlig i driften, men har ingen fakta som underbygger dette. Derimot viser en rapport fra en uavhengig faggruppe at å først bygge nytt lokalsykehus på Aker og deretter trinnvis bygge ut Ullevål, kan kunne koste anslagsvis 20 mrd. kroner mindre. Dette er aldri blitt skikkelig utredet som alternativ til planen til Helse Sør-Øst.

Grunnen til at et flertall i bystyret i Oslo er imot nedleggelsen av Ullevål sykehus, er at de mener planene som foreligger, ikke vil gi Oslo et sykehustilbud med god nok kapasitet for framtiden. Oslo er i vekst, og tomtene på Aker og Gaustad er for små til at det er plass til videre utbygging.

Samtlige fagforeninger ved Oslo-sykehusene er negative til nedleggelsen. Flere av de sentrale fagmiljøene mener at tilbudet vil bli svekket og kapasiteten redusert.

Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) mener området som foreslås for ny bebyggelse, er for lite sett opp imot HSØs planlagte bruksareal for sykehuset. De skriver i sin vurdering at det vil være vanskelig å oppnå et planforslag som både ivaretar sykehusets areal- og driftsbehov, og samtidig ivaretar bylandskapet og kulturmiljøet godt nok. Heller enn å forholde seg til overordnede føringer for maksimalt tillatte byggehøyder i Oslos kommuneplan har HSØ utfordret høydebegrensningene helt fra start. Prosjektet bygger videre på et premiss om at dagens sykehusområde på Ullevål kan selges til høystbydende for boligutvikling for å finansiere utbygging på Aker og Gaustad. Det krever en omregulering av Ullevål-området, som bystyret heller ikke har sagt ja til.

Det er altså motstand mot HSØs målbilde både fra de medisinske fagmiljøene, fra PBE og fra lokaldemokratiet. Alle disse er enige om at nedleggelsen av Ullevål sykehus og utbyggingen av et storsykehus på Gaustad vil gi befolkningen i Oslo et svekket sykehustilbud med mindre utviklingsmuligheter for framtida.

Forslagsstillerne mener beslutningen om å anmode om statlig regulering av dette prosjektet før saken er ferdig behandlet av PBE og før den overhodet er behandlet av Oslos folkevalgte organer, er lite respektfullt for de demokratiske prosessene i Oslo. Det vil heller ikke løse problemene ved prosjektet.