Bakgrunn
For at folk og gods
skal reise med jernbane, må togtilbudet være attraktivt sammenlignet
med alternative transportformer. I dag er store deler av det norske jernbanenettet
gammelt, nedslitt og stedvis utdatert. Vedlikeholdsetterslepet er
beregnet til å være på 24,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Alt
dette er infrastruktur som har passert sin tekniske/økonomiske levetid,
og som skulle ha vært skiftet ut, og vedlikeholdsetterslepet har
bare vokst de siste årene.
Det store vedlikeholdsetterslepet
får flere negative konsekvenser, blant annet redusert forutsigbarhet
for kundene. En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at forutsigbarheten
for de aller fleste reisende i perioden fra 2016 til 2019 har blitt
dårligere. Riksrevisjonens klare vurdering er at dette gjør toget
mindre attraktivt for de reisende.
De fleste kan kjenne
seg igjen i at en punktlig og pålitelig jernbane er viktig for reiseopplevelsen,
og at det er altfor mange og store forsinkelser på jernbanen i dag på
grunn av utdatert infrastruktur. Også godsaktørene sliter når de
ikke klarer å levere varene de har forpliktet seg til, innen avtalt
tid.
Vedlikeholdsetterslepet
på jernbanen er en stor byrde for alle, og jo lengre tid man bruker
på å ta igjen etterslepet, jo dyrere blir det, fordi mye av innsatsen
nå handler om brannslukking. For å få mest mulig igjen for vedlikeholdsbevilgningene
må det settes av mer ressurser over tid. Disse ressursene bør omprioriteres
fra overdimensjonerte motorveier på samferdselsbudsjettet til nødvendig
vedlikehold av jernbanen før etterslepet vokser ut av kontroll.