Bakgrunn

For at folk og gods skal reise med jernbane, må togtilbudet være attraktivt sammenlignet med alternative transportformer. I dag er store deler av det norske jernbanenettet gammelt, nedslitt og stedvis utdatert. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til å være på 24,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Alt dette er infrastruktur som har passert sin tekniske/økonomiske levetid, og som skulle ha vært skiftet ut, og vedlikeholdsetterslepet har bare vokst de siste årene.

Det store vedlikeholdsetterslepet får flere negative konsekvenser, blant annet redusert forutsigbarhet for kundene. En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at forutsigbarheten for de aller fleste reisende i perioden fra 2016 til 2019 har blitt dårligere. Riksrevisjonens klare vurdering er at dette gjør toget mindre attraktivt for de reisende.

De fleste kan kjenne seg igjen i at en punktlig og pålitelig jernbane er viktig for reiseopplevelsen, og at det er altfor mange og store forsinkelser på jernbanen i dag på grunn av utdatert infrastruktur. Også godsaktørene sliter når de ikke klarer å levere varene de har forpliktet seg til, innen avtalt tid.

Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen er en stor byrde for alle, og jo lengre tid man bruker på å ta igjen etterslepet, jo dyrere blir det, fordi mye av innsatsen nå handler om brannslukking. For å få mest mulig igjen for vedlikeholdsbevilgningene må det settes av mer ressurser over tid. Disse ressursene bør omprioriteres fra overdimensjonerte motorveier på samferdselsbudsjettet til nødvendig vedlikehold av jernbanen før etterslepet vokser ut av kontroll.