Energieffektivsiering
Den beste måten å
gjøre seg uavhengig av fossil energi på er å bruke mindre energi
totalt sett. Det er den mest miljøvennlige måten, og samtidig har
det vært den minst prioriterte metoden.
Det internasjonale
energibyrået (IEA) peker på flere energieffektiviseringsgrep for
å gjøre seg uavhengig av russisk gass, spesielt til oppvarming.
Det å installere varmepumper og oppgradere en mindre del av de boligene som
har dårligst utnyttelse av energi, i tillegg til å senke temperaturen
med én grad, vil kutte store mengder gassforbruk på relativt kort
tid.
Energieffektivisering
har lenge vært nødvendig, men i realiteten har aldri potensialet
blitt fulgt opp fullt ut. Det har i stedet vært overlatt til den
enkelte boligeier eller borettslag, med en byråkratisk og relativt
sett minimal støtteordning fra Enova som i hovedsak har fokusert
på teknologiutvikling. I 2020 utgjorde energibehovet i bygg 86 TWh
ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i Norge er dette
i all hovedsak elektrisitet.
I dag er det et vedtatt
mål å spare 10 TWh på energieffektivisering innen 2030, og regjeringen
har opplyst at det vil bli lagt frem en plan med tiltak for å oppnå
dette i budsjettet for 2023 i tråd med budsjettavtalen med Sosialistisk
Venstreparti. Dette hjelper likevel ikke på energieffektivisering
av eldre bygg, som er omtrent 66 prosent av arealet.
NVE har i en analyse
slått fast at det er et potensial for å energieffektivisere 13 TWh
til en kostnad på under 1 krone kilowattimen. Nå er det 6 måneder
siden prisen var under 1 krone per kWh i prisområde 1 i Norge. Dette er
altså investeringer som på papiret er lønnsomme i dag. Likevel så
er det på et tidspunkt når man har flere og flere regninger, vanskelig
å gjøre langsiktige investeringer som vil senke prisene langt frem
i tid. Det er dyrt å være fattig, som man sier.
Forslagsstillerne
mener derfor at det i lys av den nye situasjonen må utredes hvordan
Norge skal klare å spare minst 13 TWh innen 5 år, og hva slags insentiver
som må på plass for husholdninger, men også næringsbygg. Det kan
bygge på den rapporten regjeringen allerede er i gang med. Regjeringen
skal utrede å overføre Enovas virkemidler for støtte til energieffektivisering
til Husbanken, men den bør også se på hvilke virkemidler som utløser
dette potensialet, og hva som er nødvendig for å finansiere det.
Dette kan være ordninger slik som: låneordninger for eksempel etter
modell av Lånekassen, områdesatsinger i områder med dårlig boligmasse
og sosiøkonomiske utfordringer, og krav til statlig utleie av næringsbygg.
Norge får inntekter
fra ekstreme gasspriser, men også høye inntekter fra en i hovedsak
offentlig eid kraftproduksjon. Samtidig er det store utfordringer
i europeiske land med å få gjennomført energieffektivisering. Norge
må ta initiativ til en storsatsing i EU for å løfte en satsing på
energieffektivisering og minske avhengigheten av russisk gass. Det
vil både øke sikkerheten, bidra til mindre utbygging av natur og
få ned klimautslippene.