Bakgrunn
I 2021 brukte nordmenn
i snitt 3 timer og 22 minutter på internett en gjennomsnittsdag,
ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). De i alderen 20–24 år var lengst
på nettet, med 5 timer og 18 minutter en gjennomsnittsdag. 76 prosent
av internettbrukere er på sosiale medier, der Facebook, Snapchat
og Instagram fremdeles er de mest populære plattformene. Sosiale medier
gir folk mulighet til å kommunisere med hverandre og holde kontakten
med andre brukere i hele verden.
Takket være sosiale
medier har verden blitt mindre. Man kan enkelt kommunisere med venner
og kjente, hvor som helst, når som helst. I mange tilfeller har
sosiale medier gitt mennesker som føler seg annerledes eller kjenner
på utenforskap, en viktig livslinje. Teknologien gjør at man ser
mer til hverandre og kan holde kontakten med gamle og nye venner
på en helt annen måte enn man gjorde før sosiale medieplattformer
ble en del av livet.
Allikevel preges
feltet av en rekke store, multinasjonale selskap som har hatt stor
grad av frihet til å utforme en reklamebasert forretningsmodell
drevet av brukerdata som omsettes. Dialog mellom myndigheter og
de store aktørene har bedret seg, men avsløringene til Facebook-varsler
Frances Haugen viser at det fremdeles er utfordringer knyttet til
algoritmene som legger til rette for deltakelsen på sosiale medier.
Forslagsstillerne
er derfor opptatt av å gi brukerne av plattformene flere muligheter
til å avgrense måten de deler sine egne data på. Forslagsstillerne
opplever at dette er en felles ambisjon som nylig kom til uttrykk
i forbindelse med utformingen av EUs Digital Markets Act (DMA).
Siden det vil ta tid å innlemme DMA i norsk lovgivning, mener forslagsstillerne
at Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen til å styrke personvernet
for norske brukere av sosiale medier.
Frances Haugens avsløringer
viste hvordan Facebooks algoritmer forsterket negative og polariserende budskap
fordi de skapte engasjement, som igjen var viktig for å sikre sponsorinntekter
for selskapet. I EU har det derfor blitt diskutert å innføre et
forbud mot reklame som er basert på masseovervåkning, sporing og
profilering av enkeltpersoner. Denne formen for datainnsamling skjer
uten effektiv kontroll, og data videreforedles og selges av tredjepartsselskaper
som brukeren selv neppe har hatt noen form for direkte kontakt med. Et
forbud mot denne typen overvåkningsbasert markedsføring vil ikke
fjerne alle muligheter for målrettet reklame, men heller legge til
rette for en forretningsmodell der brukerne har et større eierskap
til egne data.
Personvernerklæringer
har blitt bedre siden EU vedtok sin generelle personvernforordning
GDPR i 2016, men de er fremdeles preget av liten grad av standardisering
og kompliserte og lange tekster. Dette gjør at personvernerklæringer
i stor grad mister sin nyttefunksjon. Forslagsstillerne mener at
Norge bør stille strengere krav til standardisering, kortfattethet
og klarspråk i de personvernerklæringene som omfattes av norsk lovgivning.
Algoritmer og maskinlæring
er en avgjørende del av det som utgjør sosiale medieplattformer.
Begge deler sørger for at de sosiale mediene man bruker hver dag,
gir hver enkelt relevant og personlig skreddersydd innhold, basert
på automatiserte beslutninger. Begge verktøy gjør seg også stadig
mer gjeldende på en rekke andre felt. Samtidig er det utfordringer
knyttet til bruk av algoritmer og maskinlæring i forbindelse med
beslutninger i privat næringsliv og det offentlige. Forslagsstillerne mener
derfor at regjeringen bør etablere et eget algoritmetilsyn for å
styrke det offentliges evne til å sikre at algoritmebeslutninger
og maskinlæring ikke diskriminerer eller bryter norske standarder
for godt personvern.
I EUs Digital Markets
Act (DMA) blir det foreslått å innføre et forbud mot favorisering
av egne produkter og tjenester på de største sosiale medieplattformene.
I DMA blir det videre innført en rett til å forhindre at data innsamlet
på en plattform automatisk deles på tvers av andre plattformer eid
av samme morselskap.
Forslagsstillerne
merker seg at innsamling av biometrisk materiale, som lyd- og videoopptak,
har blitt en viktig del av nordmenns tilstedeværelse på sosiale
medier. Omfanget av denne innsamlingen er ikke kjent, og måten denne
informasjonen blir lagret på, eller hva den brukes til av selskapene,
forblir uklart. I takt med at biometrisk informasjon blir stadig
mer verdifullt i en virkelighet preget av tingenes internett (IoT),
mener forslagsstillerne det er hensiktsmessig å utrede utfordringer knyttet
til dette.
Norske myndigheter
på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er flittige brukere av sosiale
medier for å kommunisere med innbyggerne sine. Samlet har disse
en betydelig forbrukermakt som kan brukes til å stille krav om sterkere
personvern for innbyggerne. Forslagsstillerne foreslår derfor at
Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til personvern
i forbindelse med offentlige anskaffelser fra selskaper som driver
sine egne sosiale medieplattformer.