Bakgrunn
Åpenhet og mulighet
for innsyn er et viktig premiss for et liberalt demokrati og for
ytringsfrihet. Det er også helt grunnleggende for tilliten til det
norske politiske system, i tillegg til å være et sikkerhetsnett
mot maktmisbruk og korrupsjon. En undersøkelse gjort av Norstat
for Vårt Land viste at tilliten til Stortinget sank med ti pst.
høsten 2022. Et av tiltakene som kan gjøres for mer åpenhet, er
å innføre et lobbyregister.
Europarådets GRECO (The Group
of States against Corruption) anbefaler i sin evalueringsrapport
om Norge av oktober 2020 at det etableres en oversikt over folkevalgtes
kontakter med ulike aktører. Begrunnelsen er at
«Norge scorer tradisjonelt
høyt i internasjonale spørreundersøkelser om hvordan ulike land
oppfattes mht. korrupsjon. Landet har videre en enestående merittliste
når det gjelder å gjennomføre GRECOs anbefalinger; alle anbefalingene
fra alle tidligere evalueringsrunder er gjennomført. Norske statsborgere
er svært fornøyd med landets tjenester og institusjoner. Norge er blant
de landene i verden der befolkningen har høyest tillit til den offentlige
forvaltning. Administrativ korrupsjon og småbestikkelser er nesten
ikke-eksisterende. Det er imidlertid andre korrupsjonsrelaterte
utfordringer enn bestikkelser og lignende som er relevante i norsk
sammenheng, som tette nettverk og interessekonflikter.»
GRECO anbefaler å
innføre regler/prinsipper og retningslinjer for hvordan medlemmer
av den politiske ledelsen skal ha kontakt med lobbyister og andre
tredjeparter som søker å påvirke myndighetsprosesser og -beslutninger,
og å øke åpenheten om formålet med slike kontakter, for eksempel
hvem man møtte og hva som var temaet for samtalene.
Stortinget har vedtatt
klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i forvaltningen.
Til grunn for disse reglene ligger at borgerne i all hovedsak skal
ha tilgang til den informasjon som forvaltningen og politiske organer
har, og at denne informasjonen ikke er den enkelte saksbehandlers
eller folkevalgtes eiendom. Forslagsstillerne mener dette er et
viktig regelverk, men at regelverket ikke går langt nok i å ivareta
åpenhet og innsyn når det kommer til ulike former for lobbyvirksomhet.
Større åpenhet rundt
politiske påvirkningsprosesser vil, etter forslagsstillernes syn,
bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske
beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger
tas på rett grunnlag.
Forslagsstillerne
vil understreke at møter mellom politikere og lobbyister er helt
legitimt, og at lobbyisme åpenbart har positive sider. Gjennom å
bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske
saker kan lobbyister være en viktig demokratisk kilde til supplerende
informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter. Et godt samspill
mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig
i et levende demokrati.
På en annen side
er det politiske systemet under stadig økende press fra sterke profesjonsinteresser,
ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon
i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft
til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning
av andre. Dette er uheldig sett fra et demokratisk ståsted. Det
vil være svært uheldig dersom bestemte aktører i et marked eller
en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt.
At det de siste årene har blitt stadig flere profesjonelle lobbyister
og informasjonsbyråer som opptrer på vegne av slike klienter, forsterker
dette argumentet ytterligere.
Forslagsstillerne
viser til at PR-bransjen og Kommunikasjonsforeningen er positive
til opprettelse av et lobbyregister. Senest i oktober 2021 skrev
Kommunikasjonsforeningens ledelse følgende i et åpent brev til finansminister
Vedum:
«Som andre i Norge
er Kommunikasjonsforeningen svært opptatt av åpenhet, demokrati,
etikk og å bevare tilliten i samfunnet. Dette er også grunnen til
at foreningen ønsker et lobbyregister på Stortinget…»
I tillegg til Kommunikasjonsforeningen
har en rekke aktører tatt til orde for et enkelt og ubyråkratisk
system som bygger på dagens registrering av besøkende, herunder
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag
og Transparency International Norge.
Forslagsstillerne
viser til at flere andre land har systemer for registrering av lobbyister.
Europaparlamentet har hatt en registreringsordning for lobbyister
i mange år. I 2011 ble dette registeret utvidet til å bli et «Transparency
Register» for både Europaparlamentet og EU-kommisjonen.
I tillegg til disse
er det en rekke land som har registreringsordninger, som Tyskland,
USA, Canada, Australia, Irland, Polen, Slovenia, Israel og Østerrike.
Utformingen av registeret
Et offentlig tilgjengelig
lobbyregister bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt
med hvem, hvilken sak det gjelder, og hvem lobbyisten representerer. Forslagsstillerne
mener dette er informasjon som bør være tilgjengelig for borgerne
både når det gjelder stortingsrepresentanter og den politiske ledelse
i departementene og på Statsministerens kontor.
Skillet mellom personer
som opptrer som lobbyister, og de som oppsøker stortingsrepresentanter
som borgere uten å ha som mål å påvirke en spesiell sak, er ikke
entydig. Det må være en klar forutsetning for nye lovregler at det
ikke legges hindringer i veien for slik kontakt direkte mellom borger
og folkevalgt. Både Europaparlamentet og Kongressen i USA har funnet
fram til regler som ivaretar begge hensyn, og dette burde være fullt
mulig å løse i Norge også.