Den russiske invasjonen av Ukraina krever at Norge stiller opp. Det viktigste nå er at Norge bidrar økonomisk og humanitært. Forslagsstillerne legger vekt på at Norge skal bidra med økonomisk hjelp til Ukraina, være en trygg havn for flyktninger fra krigen og gjennomføre treffsikre sanksjoner mot Putins regime.

Krigen har brutale konsekvenser, først og fremst for innbyggerne i Ukraina. Samtidig sprer konsekvensene seg over hele verden. Dette merkes blant annet gjennom en prisvekst på en rekke områder. Norge har mulighet til å sørge for at disse konsekvensene ikke går for hardt ut over folk flest og rammer sosialt skjevt.

Denne våren har det vært høy prisvekst på flere områder. Prisene på en rekke matvarer har økt mye. Man har sett en svært stor vekst i drivstoffprisene. Fra før har det vært en lengre periode med svært høye strømpriser som ikke ser ut til å ta slutt.

Alt dette har store konsekvenser. Befolkningen er på vei ut av en pandemi som har ført til økte forskjeller, og hvor mange har vært arbeidsledige i perioder. Forslagsstillerne er bekymret for folks økonomi når denne prisveksten kommer på toppen. Så høye som prisene er nå, går det ut over både folk med lav inntekt og de som har helt vanlig økonomi. Høye strømpriser har tæret på sparepengene til mange.

Dette skjer nå, og har store konsekvenser. Utrygghet og usikkerhet sprer seg. Andre land har allerede truffet tiltak, og det er rimelig å forvente at Norge også gjør det. Det trengs en tiltakspakke nå som demper de verste konsekvensene. Barnefamilier og personer med lav inntekt er de som bruker størst andel av sin inntekt på matvarer og transportutgifter. Det vil være behov for mer langsiktige tiltak, og disse forventer forslagsstillerne at kommer i revidert nasjonalbudsjett. I påvente av det foreslår forslagsstillerne at Stortinget ber regjeringen legge fram en tiltakspakke raskest mulig.