Bakgrunn

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan, som innenfor sitt område har kompetanse til å fatte vedtak som er svært inngripende for den som vedtaket retter seg mot. Herunder er fylkesnemnda førsteinstans i saker som gjelder tvangsvedtak etter barnevernloven.

De mest vidtgående tvangsvedtakene etter denne loven er noe av det mest inngripende et menneske kan oppleve – at man fratas omsorgen for sine barn, fratakelse av foreldreansvar og i ytterste konsekvens at barn blir adoptert bort mot foreldrenes vilje. Forslagsstillerne mener det i seg selv er uheldig at så vidtgående tvangsmakt er tillagt en hybridkonstruksjon mellom forvaltningsorgan og domstol.

En nylig avsagt og rettskraftig dom illustrerer en annen vesentlig svakhet ved at denne typen saker behandles i fylkesnemndene som førsteinstans. Nemndene som domstollignende forvaltningsorgan er ikke en del av rettsvesenet, og deres saksbehandling er følgelig ikke beskyttet av de lovbestemmelser som skal verne rettsvesenet mot utilbørlig påvirkning og manipulasjon av fakta. Det er herunder ikke straffbart å avgi bevisst uriktig forklaring for fylkesnemndene. Forslagsstillerne mener dette er svært alvorlig, sett hen til de nevnte vedtakene som nemndene har myndighet til å fatte.

Forslagsstillerne foreslår på denne bakgrunn at Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av hvordan de ansvarsområdene som i dag tilligger fylkesnemndene, best kan overføres til domstolene, herunder om opprettelse av særdomstoler er et godt alternativ, eller om overføring til de ordinære domstolene er mest hensiktsmessig.

Forslagsstillerne foreslår videre at regjeringen skal komme til Stortinget med et forslag til lovendringer som avskaffer fylkesnemndene som instans i de saker som i dag hører under nemndene, og at disse overføres til domstolene.