Bakgrunn
Fylkesnemnda for
barnevern og sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan,
som innenfor sitt område har kompetanse til å fatte vedtak som er
svært inngripende for den som vedtaket retter seg mot. Herunder
er fylkesnemnda førsteinstans i saker som gjelder tvangsvedtak etter
barnevernloven.
De mest vidtgående
tvangsvedtakene etter denne loven er noe av det mest inngripende
et menneske kan oppleve – at man fratas omsorgen for sine barn,
fratakelse av foreldreansvar og i ytterste konsekvens at barn blir adoptert
bort mot foreldrenes vilje. Forslagsstillerne mener det i seg selv
er uheldig at så vidtgående tvangsmakt er tillagt en hybridkonstruksjon
mellom forvaltningsorgan og domstol.
En nylig avsagt og
rettskraftig dom illustrerer en annen vesentlig svakhet ved at denne
typen saker behandles i fylkesnemndene som førsteinstans. Nemndene som
domstollignende forvaltningsorgan er ikke en del av rettsvesenet,
og deres saksbehandling er følgelig ikke beskyttet av de lovbestemmelser
som skal verne rettsvesenet mot utilbørlig påvirkning og manipulasjon
av fakta. Det er herunder ikke straffbart å avgi bevisst uriktig forklaring
for fylkesnemndene. Forslagsstillerne mener dette er svært alvorlig,
sett hen til de nevnte vedtakene som nemndene har myndighet til
å fatte.
Forslagsstillerne
foreslår på denne bakgrunn at Stortinget ber regjeringen foreta
en evaluering av hvordan de ansvarsområdene som i dag tilligger
fylkesnemndene, best kan overføres til domstolene, herunder om opprettelse
av særdomstoler er et godt alternativ, eller om overføring til de
ordinære domstolene er mest hensiktsmessig.
Forslagsstillerne
foreslår videre at regjeringen skal komme til Stortinget med et
forslag til lovendringer som avskaffer fylkesnemndene som instans
i de saker som i dag hører under nemndene, og at disse overføres til
domstolene.