Bakgrunn
Fire barn med norsk
statsborgerskap befinner seg i interneringsleirer i Syria sammen
med sine mødre. Den humanitære situasjonen i leirene er svært alvorlig,
og barna som vokser opp der, er sterkt utsatt for radikalisering.
Det er ingen tvil om at videre opphold i leirene er skadelig for
barna.
FNs spesialrapportør
Fionnuala Ní Aoláin har rettet skarp kritikk mot Norge for at man
ikke henter barna til Norge. Barnas mødre har bedt Norge om bistand
til å reise hjem sammen med barna. To av de tre mødrene har formelt
bedt om assistanse fra Norge, mens en av dem, via media, har signalisert
at hun ønsker hjelp til å komme hjem. Norge har tidligere hentet
hjem åtte norske barn.
Det en rekke hensyn
som taler for å hente barna til Norge, sammen med sine mødre. Det
viktigste er hensynet til barnas beste. Barnekonvensjonen slår fast
at barn har et særlig behov for beskyttelse. Norske barn har rett på
beskyttelse, også når de befinner seg i utlandet. De har rett på
slik beskyttelse uansett hva foreldrene deres har gjort.
Forslagsstillerne
mener også barna bør hentes til Norge for å forebygge radikalisering.
Barna er norske statsborgere, og ingen er tjent med at de vokser
opp i et miljø der de blir traumatisert og radikalisert.
Barnas mødre og en fjerde norsk
kvinne som også er internert i leirene, er under etterforskning
av PST siktet for deltakelse i terrororganisasjonen IS. Forslagsstillerne
mener det er riktig at alle kvinnene hentes til Norge slik at landet
selv kan ta ansvar for å rettsforfølge egne borgere. Kurdiske selvstyremyndigheter
i området ønsker også at den norske regjeringen henter alle de norske kvinnene
hjem.