Representantforslag om å godkjenne leger utdannet i Danmark

Dette dokument

  • Representantforslag 98 S (2021–2022)
  • Fra: Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal, Himanshu Gulati og Sigbjørn Framnes
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Norge har stor mangel på studieplasser innen medisin. Ifølge tall fra Legeforeningen var per 20. april 2020 43,5 prosent av yrkesaktive leger i Norge utdannet i utlandet. Det er derfor viktig å ha et lovverk som skaper forutsigbarhet for disse, slik at Norge sikres nødvendige legeressurser.

Innføring av ny spesialistforskrift 1. mars 2019 har gjort det vanskelig for leger utdannet innenfor EØS-området.

En gruppe som rammes av spesialistforskriften, er leger utdannet i Danmark. Både i Danmark og Norge må man etter endt universitetseksamen gjennomgå en praktisk/klinisk utdanning for å komme videre i spesialiseringsløpet. I Danmark kalles denne praksisen for KBU (klinisk basisutdannelse). Den er hovedsakelig sammenfallende med norske LIS1 (lege i spesialisering), tidligere kalt turnustjeneste. Det vil si at leger som har gjennomgått KBU, oppfyller de fleste læringsmål i LIS1 og altså har de samme kliniske ferdigheter som man får gjennom LIS1.

Danmark definerer KBU som en del av den medisinske grunnutdanningen, slik norsk turnustjeneste tidligere også ble. Men etter innføringen av ny spesialistforskrift er LIS1 nå definert som den første og den obligatoriske del av spesialistutdannelsen i Norge.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet (Hdir) tolker derfor regelverket slik at KBU ikke kan godkjennes, da den ikke er en del av spesialistutdanningen, til tross for at innholdet er sammenfallende med LIS1. Danske leger med KBU er etter dagens regelverk derfor tvunget til å «gå om igjen» og ta LIS1 for å kunne starte videre spesialisering i Norge.

Dette rammer ikke bare nyutdannede leger, men også mer erfarne leger, fordi de etter norsk regelverk kan jobbe som vikarer uten gjennomført LIS1. Skulle de etter endt vikariat ønske å bli i Norge og starte spesialisering, må de til tross for lengre erfaring «rykke tilbake til start» og søke LIS1.

Det har den siste tiden vært mange eksempler på dette. Sett i sammenheng med den pågående fastlegekrisen er dette svært beklagelig. Norge trenger legeressurser, både på sykehus og i fastlegeordningen, og LIS1-ordningen er sprengt. At leger som allerede har LIS1-kompetanse, skal gjøre køen enda lengre, virker for mange meningsløst og håpløst byråkratisk.

Legeforeningen har vært tydelig overfor HOD og Hdir på at KBU må kunne vurderes tellende mot LIS1. Så langt har departementet utelukkende vært opptatt av det formelle fremfor det faglige. Det er et paradoks at ny spesialistforskrift som er innført for å sikre at Norge får kvalifiserte leger, utelukker de samme legene på bakgrunn av formalia og imot fagfolks anbefalinger.

Alle norske innbyggere har en lovfestet rett til fastlege. Likevel ser man at rundt 130 000 nordmenn står uten dette, samtidig som kommunene varsler om store utfordringer med å rekruttere leger. Når strengt byråkrati skaper utfordringer med å tilføre nye leger ved norske legekontorer, samtidig som antallet studieplasser i medisin er for lavt, vil problemet vedvare.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen godkjenne læringsmål i LIS1 (lege i spesialisering) basert på oppnådd kompetanse i KBU (klinisk basisutdannelse). Leger utdannet gjennom KBU skal gis anledning til å søke direkte på LIS2/3 og gjennomføre manglende læringsmål i LIS1 i løpet av spesialistutdanningen.

  2. Stortinget ber regjeringen automatisk godkjenne nyutdannede leger som har oppnådd cand.med-grad i Danmark, slik at det blir mulig å få legeautorasisjon etter endt utdanning og søke på LIS1 (lege i spesialisering) i Norge uten å ha gjennomført KBU (klinisk basisutdannelse).

9. februar 2022

Bård Hoksrud

Morten Wold

Silje Hjemdal

Himanshu Gulati

Sigbjørn Framnes