Bakgrunn

Gjennom snart to år med pandemi har mange opplevd at hverdagen har blitt tøff og vanskelig. Mange har strukket seg lenger enn man kan forvente for å sikre at samfunnet fungerer så godt som mulig. Helsepersonell, lærere, barnehageansatte, renholdere og mange andre yrkesgrupper har hatt svært tøffe dager under pandemien.

Restaurantbransjen har blitt hardt rammet av restriksjoner og smitteverntiltak. Bransjen er nå inne i sin tredje runde med nedstenging, som følge av skjenkeforbud på restauranter. Det mest sentrale premisset for å innføre smitteverntiltak er forholdsmessighet. Når man innskrenker menneskers frihet, skal det være med et godt faglig belegg. Dessverre er det lite faglig grunnlag for det nasjonale skjenkeforbudet på restauranter, mens konsekvensene av tiltakene er enorme.

Forslagsstillerne viser til oppslag på TV 2 før jul, hvor Fellesforbundet tok til orde for å oppheve det nasjonale skjenkeforbudet. I saken kom det blant annet frem at ingen andre land i Europa har samme ordning som i Norge.

Mange restauranter står i fare for å gå konkurs. Mange tusen ansatte er permittert og risikerer å miste jobben sin permanent. 1. januar 2022 kunne man lese i Dagbladet at 4 serveringssteder allerede har slått seg konkurs i Bergen.

Arbeid og næringsliv er noe av det viktigste man har i samfunnet. Et forbud med konkurser og arbeidsledighet som konsekvens gir store utfordringer både for samfunnet og enkeltmennesker, særlig når forholdsmessigheten i skjenkeforbudet ikke er til stede.

Forslagsstillerne mener at det den siste tiden har kommet stadig tydeligere frem at helsemyndighetene ikke selv er sikre på det faglige grunnlaget for forbudet. Det finnes verken forskning eller empirisk grunnlag som tilsier at skjenkeforbud har en reduserende effekt på smittespredning.

Forslagsstillerne mener likevel man skal være oppmerksom på atferdsendringer i alkoholpåvirket tilstand. Derfor er det viktig at når man opphever det nasjonale skjenkeforbudet, legges ansvar over på kommunene for eventuelle lokale innstramminger i skjenkingen. I tillegg må restaurantbransjen få ansvaret for å opprettholde smittevernregler som avstand og begrensninger i antall gjester og sikre at gjestene registres, for å sørge for tilfredsstillende smittesporing.

De siste dagene har forslagsstillerne også sett at flere ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har uttalt seg kritisk om det nasjonale skjenkeforbudet, siden det går hardt ut over næringsliv og arbeidsplasser i kommunene. Også NHO og Fellesforbundet har uttalt seg kritisk om skjenkeforbudet. Når det er en svært liten forholdsmessighet i tiltakene, slik som med skjenkeforbudet, er forslagsstillerne redd for at det går ut over den allmenne tilliten til smitteverntiltak.

Det er viktig at smitteverntiltak ikke innføres for sikkerhets skyld. Derfor mener forslagsstillerne det igjen bør åpnes for skjenking på restauranter, som kan overholde smittevernreglene. Slik kan man unngå en rekke konkurser og større arbeidsledighet, som man risikerer med dagens inngripende tiltak, som rammer vanlige folk.