I 2021 behandlet
Stortinget Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS-utvalget) om graderte opplysninger, også kjent som Frode Berg-saken.
Saken ble behandlet i den særskilte komité for å behandle Særskilt
melding fra EOS-utvalget (Dokument 7:2 (2020–2021)). I forbindelse
med behandling av saken sendte EOS-utvalget et kort sammendrag av
den graderte rapporten til den særskilte komité, som EOS-utvalget
mente kunne offentliggjøres. Den særskilte komité valgte enstemmig
å be Stortingets presidentskap om å anmode Forsvarsdepartementet om
å avgradere sammendraget. Denne anmodningen ble ikke etterkommet
av Forsvarsdepartementet.
Stortinget har imidlertid
anledning til å fatte vedtak om avgradering i lovs form. Et slikt
forslag ble fremmet av det daværende mindretallet i Stortingets
presidentskap i Innst. 372 L (2020–2021), men fikk ikke flertall.
Forslagsstillerne
viser til at de norske etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene
disponerer svært inngripende maktmidler, og mener det er avgjørende for
demokratiet, rettssikkerheten og menneskerettighetene at det føres
kontroll med disse tjenestene.
Forslagsstillerne
viser til at flertallet i den særskilte komité, bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt, i Innst. 499 S (2020–2021) fastslo at manglende offentliggjøring
av EOS-utvalgets sammendrag av sluttrapporten
«gjør Stortingets
mulighet for kontroll vanskelig, og er egnet til å svekke tilliten
til de helt nødvendige hemmelige tjenester».
Flertallet konkluderte
også med at daværende
«forsvarsminister
Frank Bakke-Jensen sitt unødvendige hemmelighold er kritikkverdig,
fordi det svekker EOS-utvalgets kontroll, den offentlige debatten
og derved tilliten til de hemmelige tjenestene».
Forslagsstillerne
viser videre til rapporten fra utvalget til å utrede Stortingets
kontrollfunksjon (Harberg-utvalget), jf. Dokument 21 (2020–2021),
som blant annet tar for seg Stortingets behandling av rapporter
fra Riksrevisjonen som inneholder gradert informasjon. Utvalget
konkluderer blant annet med følgende:
«I den grad en rapport
inneholder graderte opplysninger som medfører at rapporten ikke
kan offentliggjøres i sin helhet, forventes det at Riksrevisjonen
utarbeider en versjon av rapporten hvor graderte opplysninger er
unntatt, og som for øvrig er så fullstendig som mulig.»
På generelt grunnlag
konkluderer utvalget også med at
«selv om informasjonseier
bestemmer graderingen, har informasjonseier like fullt en forpliktelse
overfor offentligheten som må hensyntas».
Forslagsstillerne
viser videre til at det samme flertallet i den særskilte komiteen
i Innst. 499 S (2020–2021) mente at de samme hensyn som Harberg-utvalget
viser til i forbindelse med rapporter fra Riksrevisjonen, også gjør
seg gjeldende for behandling av rapporter fra EOS-utvalget som inneholder
gradert informasjon.
Forslagsstillerne
mener de ovennevnte hensyn som taler for avgradering av EOS-utvalgets
sammendrag av sluttrapporten, fortsatt gjelder.