Forslagsstillerne mener at tiden er overmoden for en rusreform. Den politikken som har vært ført i mange tiår i Norge, har verken forebygget omfanget av ulovlige rusmidler eller hjulpet de som har en alvorlig rusavhengighet. Forslagsstillerne er opptatt av å føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, og mener NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp» gir grunnlag for en slik politikk.

Forslagsstillerne viser til at det for svært mange rusavhengige er snakk om selvmedisinering for ubehandlede traumer de har blitt utsatt for og ikke fått god nok hjelp til å bearbeide med støtte fra hjelpeapparatet. Når det gjelder ungdom og eksperimentering med rusmidler, bidrar straff og stigmatisering av ungdommen til å gjøre det vanskelig å komme seg ut av avhengighet. Dette er dokumentert gjennom NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp». Forslagsstillerne vil spesielt fremheve hvor sosialt skjevt strafferegimet treffer, slik det understrekes av rusreformutvalget:

«Fra internasjonal forskning er det godt dokumentert at kriminalisering av narkotikabruk kan utgjøre en betydelig barriere for hjelpesøkende adferd blant personer med narkotikarelaterte problemer […] At stigmaet som hefter ved narkotikabruk gjennom flere tiår med kriminalisering også har betydning for befolkningens syn på brukergruppen, må anses å være hevet over tvil.»

Forslagsstillerne mener man må møte de som sliter med rusavhengighet, med hjelp, empati og forståelse, ikke fordømmelse og straff. Veien til hjelpeapparatet må være så kort som mulig. Derfor mener forslagsstillerne at avkriminalisering for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget forbruk er nødvendig. Forslagsstillerne mener det er ekstra viktig at ungdom får hjelp så tidlig som mulig og før et rusproblem har vokst seg stort og potensielt uhåndterbart. Hjelp må gis uavhengig av graden av avhengighet. For forslagsstillerne er rusreformen en helt nødvendig utvikling av helse- og sosialpolitikken, og forslagsstillerne mener tiden er overmoden for endring. Forslagsstillerne ønsker ikke at brukere skal straffes for det som ofte bunner i selvmedisinering eller selvskading.

Forslagsstillerne vil understreke at rusreformen handler om et felles mål om å redusere et skadelig inntak av rusmidler og jobbe for å redusere folks behov for å ruse seg. Forslagsstillerne viser til at forskning og erfaring fra Portugal viser at en rusreform der hjelp tilbys fremfor straff, ikke fører til økt inntak av rusmidler, men heller til en reduksjon av misbruk. Forslagsstillerne mener rusreformen er en nødvendig forutsetning for å nå flere helsepolitiske mål: Man oppnår både å kunne forebygge og behandle rusavhengighet tidlig med hjelp, og det vil være positivt for folks psykiske helse å slippe straff og stigmatisering for sin avhengighet. Forebygging fremfor behandling står helt sentralt i helsepolitikken, og avkriminalisering av rusmidler og tilbud om hjelp, som beskrevet gjennom NOU 2019: 26 og Prop. 92 L (2020–2021), er et slikt viktig skritt mot dette målet. Forslagsstillerne ønsker på den bakgrunnen at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika avkriminaliseres som skissert i NOU 2019: 26.