Forslagsstillerne
mener at tiden er overmoden for en rusreform. Den politikken som
har vært ført i mange tiår i Norge, har verken forebygget omfanget
av ulovlige rusmidler eller hjulpet de som har en alvorlig rusavhengighet.
Forslagsstillerne er opptatt av å føre en kunnskapsbasert ruspolitikk,
og mener NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp» gir grunnlag
for en slik politikk.
Forslagsstillerne
viser til at det for svært mange rusavhengige er snakk om selvmedisinering
for ubehandlede traumer de har blitt utsatt for og ikke fått god
nok hjelp til å bearbeide med støtte fra hjelpeapparatet. Når det
gjelder ungdom og eksperimentering med rusmidler, bidrar straff
og stigmatisering av ungdommen til å gjøre det vanskelig å komme
seg ut av avhengighet. Dette er dokumentert gjennom NOU 2019: 26
«Rusreform – fra straff til hjelp». Forslagsstillerne vil spesielt
fremheve hvor sosialt skjevt strafferegimet treffer, slik det understrekes
av rusreformutvalget:
«Fra internasjonal
forskning er det godt dokumentert at kriminalisering av narkotikabruk
kan utgjøre en betydelig barriere for hjelpesøkende adferd blant
personer med narkotikarelaterte problemer […] At stigmaet som hefter
ved narkotikabruk gjennom flere tiår med kriminalisering også har
betydning for befolkningens syn på brukergruppen, må anses å være
hevet over tvil.»
Forslagsstillerne
mener man må møte de som sliter med rusavhengighet, med hjelp, empati
og forståelse, ikke fordømmelse og straff. Veien til hjelpeapparatet må
være så kort som mulig. Derfor mener forslagsstillerne at avkriminalisering
for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget forbruk
er nødvendig. Forslagsstillerne mener det er ekstra viktig at ungdom
får hjelp så tidlig som mulig og før et rusproblem har vokst seg
stort og potensielt uhåndterbart. Hjelp må gis uavhengig av graden
av avhengighet. For forslagsstillerne er rusreformen en helt nødvendig
utvikling av helse- og sosialpolitikken, og forslagsstillerne mener
tiden er overmoden for endring. Forslagsstillerne ønsker ikke at brukere
skal straffes for det som ofte bunner i selvmedisinering eller selvskading.
Forslagsstillerne
vil understreke at rusreformen handler om et felles mål om å redusere
et skadelig inntak av rusmidler og jobbe for å redusere folks behov
for å ruse seg. Forslagsstillerne viser til at forskning og erfaring
fra Portugal viser at en rusreform der hjelp tilbys fremfor straff,
ikke fører til økt inntak av rusmidler, men heller til en reduksjon
av misbruk. Forslagsstillerne mener rusreformen er en nødvendig
forutsetning for å nå flere helsepolitiske mål: Man oppnår både
å kunne forebygge og behandle rusavhengighet tidlig med hjelp, og det
vil være positivt for folks psykiske helse å slippe straff og stigmatisering
for sin avhengighet. Forebygging fremfor behandling står helt sentralt
i helsepolitikken, og avkriminalisering av rusmidler og tilbud om
hjelp, som beskrevet gjennom NOU 2019: 26 og Prop. 92 L (2020–2021),
er et slikt viktig skritt mot dette målet. Forslagsstillerne ønsker
på den bakgrunnen at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika
avkriminaliseres som skissert i NOU 2019: 26.