Oppfølging
i ordinært arbeid
Samtidig som mange
har behov for å jobbe i skjermet virksomhet, bør det være et mål
at alle som kan, får delta i det ordinære arbeidslivet. Det er det
mest lønnsomme for samfunnet, samtidig som det gir den ansatte mulighet
for mer mestring. Det er imidlertid viktig at en sikrer tilstrekkelig
oppfølging basert på den enkeltes behov. For VTA-O-plassene er det
Nav som har det formelle ansvaret for oppfølgingen, mens det i praksis
ofte er bedriftene som utfører den. For dette kompenseres de med
midler.
Proba samfunnsanalyse
(2016) konkluderer med at det er et potensial for økt arbeidsdeltakelse,
både i skjermede og ordinære virksomheter. De viktigste forutsetningene
for å utnytte potensialet er økte budsjetter til varige tiltak,
at arbeidsevne og ønsker vurderes grundig, samt bedre tilrettelegging
og oppfølging over tid.
Det er behov for
å tenke nytt om hvordan oppfølgingen kan gjøres bedre, slik at folk
som kan og vil, får sjansen til å delta i det ordinære arbeidslivet.
Den sosiale virksomheten HELT MED er et godt eksempel på hvordan
det kan gjøres. Virksomheten har som formål å utvikle, formidle
og tilrettelegge jobber for utviklingshemmede i det ordinære arbeidslivet,
og de tilbyr arbeidsgiver støtte i oppfølgingen av den ansatte.
Dermed senkes terskelen for arbeidsgiver til å gi folk sjansen. Metodikken
har så langt vist lovende resultater.
VTA reguleres i dag
av tiltaksforskriften. Den åpner imidlertid ikke for å støtte den
type oppfølging som gjøres av aktører som HELT MED. Det kan derfor
være nødvendig å se nærmere på dagens organisering og finne en mer
fleksibel modell, hvor også andre aktører kan få bidra. Dersom de
som trenger det, kan få tettere og mer tilpasset oppfølging også
i VTA-O, kan det bidra til å få flere inn i det ordinære arbeidslivet.