Bakgrunn
Statnett sendte i
august 2019 søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
om konsesjon for å få bygge ny 420 kV-forbindelse for kraftoverføring
fra Hamang i Bærum kommune til Bærum transformatorstasjon ved Øverland
i Bærum kommune og videre til Smestad transformatorstasjon i Oslo
kommune. Søknaden ble begrunnet med at dagens 300 kV luftledning,
som er fra 1952, nærmer seg sin tekniske levetid. Videre er kapasiteten
på dagens kraftledning på strekningen Hamang–Smestad lav, og strømforbruket
i Stor-Oslo øker. For å sikre forsyningssikkerheten til Bærum og
Oslo er det derfor nødvendig å bygge en ny forbindelse med høyere
kapasitet enn dagens. Statnett har i sin konsesjonssøknad lagt ved
beregninger av verdien av de frigjorte arealene. Disse beregningene
har imidlertid blitt kritisert av flere miljøer for å ha lagt for
lave tomteverdier og miljøulemper til grunn.
NVE fattet 30. august
i år vedtak om anleggskonsesjon som gir Statnett tillatelse til
å bygge og drive den rundt 12 kilometer lange 420 kV-forbindelsen
som luftledning. Både Oslo kommune og Bærum kommune har vedtatt
innsigelse mot Statnetts forslag om luftledning. NVE har med dette
vedtaket avvist anmodningen fra de to berørte kommunene om å gi
konsesjon til samme forbindelse som jordkabel i bakken. Saken er
brakt inn for Olje- og energidepartementet (OED) som klageinstans.
I møte mellom daværende olje- og energiminister Tina Bru og ordfører
i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, 3. september 2021 fikk Bærum kommune
en orientering om at OED, når og hvis de får saken, vil legge opp
til en bred behandling av innsigelsessaken.
Forslagsstillerne
viser til brev fra Bærum kommune, der kommunedirektøren skriver
at den planlagte kraftoverføringen vil ha store konsekvenser for
nærmiljøet i et av Norges tettest befolkede områder dersom den bygges
som luftspenn. De planlagte mastene er i snitt 38 meter høye, mens
eksisterende master i snitt er 21 meter høye. Dette vil gjøre ledningen
mer synlig enn dagens ledning, spesielt på avstand. En ny ledning
med høyere spenning vil også gi et høyere støynivå. Mange boliger
vil videre få magnetfeltnivåer over utredningsnivået på 0,4 µT.
Kommunedirektøren
i Bærum kommune trekker også frem at Statnetts løsning med luftspenn
vil forverre situasjonen for flere titusener av innbyggere i Oslo
og Bærum og båndlegge arealer som trengs for utbygging av samfunnsnyttig
infrastruktur, herunder skoler og sykehus, i det området av landet
som har størst arealpress. Den løsningen som velges nå, vil stå
i 50 til 100 år. Derfor er valg av løsning et valg for generasjoner.
Det påpekes av kommunedirektøren
i Bærum at en kabling på strekningen vil ha positive effekter for
nærmiljøet. En kabel i bakken vil fjerne de visuelle virkningene av
dagens luftledning. Dette er positivt for nærmiljø og bebyggelse,
landskapsvirkninger og kulturmiljø. Kabel vil også redusere magnetfeltet,
og det vil ikke være noe støy fra anlegget når det er i drift. Kabelalternativet
vil også frigjøre areal. På strekningen Hamang–Hagabråten vil byggeforbudsbeltet
være 11 meter, mens traseen mellom Hagabråten og Smestad vil frigis
helt. Dette kan ses på som positivt for alternativ arealutnyttelse
langs traseen.
NVE begrunner sitt
vedtak med at investeringskostnadene isolert sett er betydelig høyere
ved en kabelløsning kontra luftspenn. Det vises til at målt i 2019-kroner har
Statnett beregnet at en ny luftledning mellom Hamang og Smestad
vil koste 280 mill. kroner, mens en kabel i bakken vil koste 1 180
mill. kroner. Etter NVEs vurdering er nyttevirkningene av å legge
kabel ikke store nok til å forsvare den økte kostnaden. Samtidig
erkjenner NVE at kabel på denne strekningen er en likeverdig teknisk
god løsning som luftledning.
Forslagsstillerne
viser til at Bærum kommune ved kommunedirektøren i sin klage legger
til grunn at NVE ikke har tatt inn de samlede samfunnsøkonomiske
fordeler og ulemper i sine beregninger. Tvert imot mener de NVE
avviser å bruke boligpriser for verdsetting av nærføringseffekter
av ledninger, og viser at det ikke er forvaltningspraksis for dette
i konsesjonssaker. NVE er imidlertid enig i at frigjort areal potensielt
kan brukes til å realisere utbyggingsverdier, men mener i likhet
med Statnett at det er vanskelig å sette en verdi på de frigjorte arealene.
NVE avviser spesifikt en verdsetting som legger til grunn at ulempene
ved å bo i nærheten av en kraftledning blir større i et av landets
tettest befolkede områder enn i områder med mindre befolkningstetthet.
Statnett har i sin
konsesjonssøknad lagt ved beregninger av verdiene av de frigjorte
arealene i sin sammenligning av de to alternativene luftspenn kontra
kabel, og kommet frem til at disse er lavere enn merkostnadene ved
en kabel. Disse beregningene har imidlertid blitt kritisert av flere
miljøer for å ha lagt for lave tomteverdier og miljøulemper til
grunn. Beregninger utført både for lokale grunneiere og for Bærum
kommune viser andre resultater. På bakgrunn av dette viser Bærum kommune
ved kommunedirektøren til at de samfunnsøkonomiske analysene Statnett
og NVE har fremlagt, ikke er fullverdige, og det foreligger derfor
ikke et godt nok grunnlag for å konkludere med at luftspenn klart
er en mer samfunnsmessig rasjonell løsning enn jordkabelalternativet.
Andre utredninger viser at verdien av frigitte tomteareal og reduserte
miljøulemper som følge av jordkabelalternativet langt overstiger
merkostnaden.
Kommunedirektøren
i Bærum viser i sin klage til at gjeldende «kabelpolicy» vedtatt
av Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen Meld. St. 14
(2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, jf. Innst.
287 S (2011–2012), legger til grunn at transmisjonsnettet på 300
og 420 kV skal bygges som luftledning. Kommunedirektøren viser til
at det åpnes for unntak fra kravet om luftledning for områder der
(1) luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i
byer og ved kryssing av store sjøområder, eller (2) dersom merkostnaden
for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares ved at det
gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning og/eller
en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning
alle hensyn tatt i betrakting. Kommunedirektøren i Bærum påpeker
i sin klage at det siste er tilfelle i denne saken, og mener det
fremstår som inkonsekvent at NVE fastslår at kabelalternativet i
utgangspunktet er i strid med Stortingets vedtak, så lenge Statnett
faktisk har utredet dette alternativet som et fullverdig alternativ
og NVE selv anser det som et akseptabelt alternativ.
Forslagsstillerne
viser til at både Bærum kommune, og klage fra berørte velforeninger,
boligsameier, borettslag og boligeiere i Oslo og Bærum som ble oversendt NVE
11. oktober 2021, mener de har god grunn til å peke på at NVE ikke
i tilstrekkelig grad har forsøkt å kvantifisere hverken de negative
virkningene av luftspenn eller de klart positive virkningene av
kabel. De peker på at hensynet til allmenne og private interesser
derfor ikke er godt nok synliggjort og vektlagt i avgjørelsen.
Bærum kommune trekker
frem at de oppfatter det som en svakhet i prosessen og i forholdet
til god forvaltningsskikk når NVE ikke vil stille krav om ytterligere utredninger
på områder som er særs viktige for å avveie samfunnsnytten i valg
mellom alternativer og som berører så mange mennesker.