Bakgrunn
Mandag 9. august
lanserte FNs klimapanel (IPCC) første del av sin sjette hovedrapport
om klimaendringene. Generalsekretær António Guterres omtaler rapporten
som «kode rød» for menneskeheten, men viser også til at det fortsatt
er mulig å unngå de mest katastrofale klimaendringene med aktiv
og politisk handling.
Rapporten, som er
IPCCs største siden 2013, er arbeidet fram av over 700 forskere
fra over 90 land, og beskjedene er tydeligere enn noen gang. De
konkluderer med at konsekvensene av klimaendringer er synlige i verden
i dag, og at økt hyppighet og/eller økt intensitet i ekstremvær
har kommet som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Denne utviklingen
har gått raskere enn man tidligere har trodd, og usikkerheten i
modellene er mindre.
En av de tydeligste
beskjedene fra FNs generalsekretær er at rapporten må bli dødsstøtet
for kull og fossil energi, og han ber alle land legge ned kullkraftverk
og slutte å lete etter mer kull, olje og gass.
Som petroleumsprodusent
har Norge et særegent ansvar for å følge opp oppfordringen fra IPCC
og FN, og slutte å lete etter olje og gass på norsk sokkel.
I dag foregår tildelingene
av letetillatelser på sokkelen gjennom to ordninger, de nummererte
konsesjonsrundene og ordningen for tildeling i forhåndsdefinerte områder
(TFO). Skillet mellom disse ordningene har imidlertid blitt mindre
de siste årene etter at TFO-området har blitt utvidet i flere omganger
til å dekke nærmest hele sokkelen, også umodne områder som Barentshavet.
De siste ummererte konsesjonsrundene har også vist at interessen
blant selskapene definitivt er størst innenfor TFO-området, og at
det er TFO-ordningen som står for det største volumet av nye letetillatelser.
Det er ingen automatikk
i at disse tildelingene skal fortsette, det er et politisk valg
å lyse ut og gjennomføre tildelingsrundene.