Bakgrunn
Utbredelsen og populariteten
av e-sport har hatt en eksplosiv vekst på global skala de siste
årene.
E-sport regnes som
verdens fjerde største sport, med over 450 millioner seere i 2019
(kun slått av OL, fotball-VM og Formel 1). I Norge er det flere
ungdommer som driver med e-sport enn annen idrett. I Norge oppgir
over 96 pst. av gutter og 63 pst. av jenter mellom 9 og 18 år at
de spiller dataspill jevnlig (Medietilsynet, 2018).
I Norge har utbredelsen
av e-sport skutt fart de siste årene. Antall klubber, organiserte
spillere og seere har økt kraftig. De største norske e-sportstjernene
følges av et stort antall seere fra hele verden og konkurrerer om store
premier. Det norske selskapet Omaken Sports har den siste tiden
samlet inn 150 mill. kroner og er i ferd med å åpne et e-sportakademi
for breddeidretten.
E-sportforbundet
er i dag lokalisert på Idrettens Hus på Lillehammer og har blant
annet et formalisert samarbeid med Cyberforsvaret. Det er også en
prosess i gang som kan resultere i at E-sportforbundet blir en del av
Norges idrettsforbund (NIF).
E-sporten i Norge
beveger seg stadig i en mer profesjonell og disiplinert retning
med fokus på prestasjoner, trening, kosthold og andre faktorer som
lenge har vært viktig i idretten. Et stadig økende antall videregående skoler
tilbyr nå også e-sport som toppidrettslinje. Arna videregående skole
og Florø videregående skole er to av mange som nå tilbyr e-sportlinjer.
De to skolene ligger i tillegg i Vestland fylke, som har utarbeidet
sin egen strategi for e-sport.
E-sport har over
lang tid blitt forbundet med fordommer som «dataspilling på gutterommet».
E-sporten har imidlertid utviklet seg til å bli en av verdens mest fulgte
sportstyper med profesjonelle lag og spillere, millioner av følgere,
store inntekter og fokus på idrettsdisiplin og riktig opplæring.
Dette er en global milliardbransje som både den tradisjonelle idretten
og utdanningsinstitusjonene nå retter opmerksomhet mot.