Representantforslag om forutsigbarhet og trygghet for petroleumsforskningen

Dette dokument

  • Representantforslag 283 S (2020–2021)
  • Fra: Silje Hjemdal, Hanne Dyveke Søttar, Terje Halleland og Roy Steffensen
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Petroleumsvirksomheten er Norges overlegent største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Når leverandørindustrien inkluderes, sysselsetter petroleumsnæringen direkte og indirekte i underkant av 170 000. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med flere tusen milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt. Alle seriøse analyser av fremtidig etterspørsel etter olje viser at det internasjonalt vil være betydelig etterspørsel etter olje i flere tiår fremover.

For å sikre et jevnt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen er det viktig å gjøre nye funn av olje og gass. Dette gjøres best gjennom en effektiv og tidsriktig utforskning av norsk sokkel. Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter over 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Forskning vil være viktig for en effektiv oljesektor også i de kommende tiår. Forskning på petroleumsområdet på universitetene, i instituttsektoren og av oljeaktørene selv har vært med på å sikre effektiv ressursutnyttelse, nye funn og en enorm velstandsutvikling i Norge. Støtten til petroleumsforskning resulterer i betydelig økt verdiskapning, store kostnadsbesparelser, nye arbeidsplasser og ny teknologi. Videre kommer resultatene innen petroleumsforskning til nytte på en rekke andre områder. Teknologiutvikling i én industri kan gi kommersialisering i en annen, og resultater fra petroleumsforskningen har vært avgjørende for utviklingen av løsninger innen blant annet fornybar energi, havbruk, helseteknologi og transportløsninger.

Fremtiden skapes, den vedtas ikke. Men det er politikernes oppgave å legge forholdene til rette – man må ha mennesker og miljøer som kan utvikle kunnskap og skape verdier. Derfor må det vedtas gode rammevilkår, slik at kunnskapsutvikling, vekst og verdiskaping kan skje. Gode og forutsigbare rammevilkår for forskningsmiljøene innen petroleumsforskning er en vesentlig faktor for fremtidig verdiskaping og inntekter for velferdssamfunnet Norge.

Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Forslagsstillerne mener man i forskningspolitikken må prioritere områder der Norge har kompetansefortrinn, næringsstrukturelle fortrinn, naturgitte fortrinn eller en kombinasjon av disse. Oljesektoren er en sektor som peker seg ut her. Forslagsstillerne mener det må legges til rette for mer målrettet innovasjonsarbeid og konkret verdiskaping. Her er det viktig å ta lærdom av resultatene fra det omfattende forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». Konklusjonene derfra var klare: norsk forskningspolitikk bør prioritere områder der Norge har fortrinn, som olje og gass/offshore, maritim og sjømat.

Fortsatt har man kun produsert 48 prosent av det man per i dag regner med er de totale utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel. Produksjon av de gjenværende ressursene vil bidra til betydelig verdiskaping. For at dette skal være mulig, kreves det utvikling av ny kunnskap og ny teknologi. Gjennom forskning har det siden starten blitt arbeidet for å finne gode løsninger på hvordan man mest mulig effektivt kan bygge ut og produsere norsk olje og gass.

Universitetene og instituttene, og prosjekter som PETROMAKS, DEMO 2000 og forskningssentre for petroleum (PETROSENTRE), har vært og er viktige byggeklosser i det norske verdiskapingssystemet. Forslagsstillerne mener det er viktig at fagmiljøene innen petroleumsforskning har god ressurstilgang og trygge og forutsigbare rammevilkår.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for hvordan norske forskningsmiljøer og petroleumsnæringen kan fortsette sitt lederskap innen forskning og teknologiutvikling, slik at bransjen forblir en drivkraft i Norge både kompetansemessig og økonomisk også i fremtiden.

  2. Stortinget ber regjeringen etablere en ny innretning av leterefusjonsordningen, hvor deler av støtten gis som lån. Mange prosjekter gis i dag 25 prosent støtte. For noen prosjekter med stor risiko og stor oppside kan det i stedet gis 50 prosent støtte, men med 25 prosent refusjon om prosjektet lykkes.

8. april 2021

Silje Hjemdal

Hanne Dyveke Søttar

Terje Halleland

Roy Steffensen