Klare
krav
Forslagsstillerne
mener det bør være krav om bestått norsk og matematikk for å være
kvalifisert for yrkesfag på videregående skole. Med Reform 94 ble
videregående opplæring en lovfestet rettighet for ungdom. Rundt
20 pst. av hvert kull som begynner i videregående skole. har ikke
bestått i ett eller flere fag. Fylkeskommunene stiller krav for
inntak til studiespesialiserende utdanningsprogram. Det betyr i
praksis at alle elever uten fullført og bestått grunnskole havner
på yrkesfaglig utdanning, og utgjør derved ca. 40 pst. av elevmassen
der. Det er neppe tilfeldig at omtrent samme antall elever ikke
fullfører sin utdanning, ved at de slutter skolen eller ikke får
tilbud om læreplass grunnet svake karakterer. Forslagsstillerne
vil påpeke at det er umulig å snakke varmt og med troverdighet om
å heve statusen på yrkesfag mens man samtidig aksepterer at det
stilles lavere krav til elevene på yrkesfag enn på studiespesialiserende
fag.
Fire pst. av elevene
i skolen mangler karakter i mer enn halvparten av fagene og får
dermed ikke regnet ut sine grunnskolepoeng. Denne gruppen er sammensatt, eleven
kan være fritatt fra vurdering, mangle grunnlag for vurdering eller
ha spesielle utfordringer.
Det bør vurderes
å stille krav om bestått grunnskole for å starte videregående skole,
i praksis ved at elevene minst har karakter 2 i norsk og matematikk.
Forslagsstillerne mener et slikt krav vil ha flere positive effekter:
-
Karakterkravet vil
gi elever i ungdomsskolen en ekstra motivasjon til å bestå fag.
-
Mindre «strekk i
laget» i de yrkesfaglige klassene.
-
Heve kvaliteten i
undervisningen i yrkesfagene.
-
Heve statusen til
yrkesfagene.
Danmark
har nettopp innført krav om minimum karakteren 2 i dansk og matematikk
for opptak til videregående skole. Ordningen er ennå for ung til
å ha blitt evaluert, men erfaringene, ifølge Dansk Industri, er
at kvaliteten på undervisningen øker. Man ser også en liten nedgang
i frafallet.
Et karakterkrav vil
medføre at ikke alle kommer inn i videregående skole, noe som gjør
det nødvendig med et mer oversiktlig, men fleksibelt, undervisningstilbud for
elever som ikke kommer inn i ordinært utdanningsløp på videregående,
som for eksempel praksisbrevordningen. En slik ny ordning må ta
utgangspunkt i styrkene og fleksibiliteten til dagens ordninger,
men samtidig redusere kompleksiteten. Dette krever tettere samarbeid
mellom grunnskole, videregående skole, karriereveiledning og Nav.
Forslagsstillerne
vil understreke behovet for en bred og fleksibel satsing, som tilrettelegger
for flere ulike modeller og utdanningsløp. Elever er forskjellige,
og industrien og næringslivet er mangfoldig med en rekke ulike kompetansebehov,
som må gjenspeiles i utdanningstilbudet.