Bakgrunn
Statistisk sentralbyrå
(SSB) sine fremskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen
fram mot 2040 viser et stort behov for arbeidskraft i helsesektoren.
SSB la frem en ny fremskrivning i november 2020. Rapporten ser på fremskrivninger
for grupper av utdanninger. En hovedkonklusjon er at
«etterspørselen vokser
klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående
fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk,
helsefagarbeidere og sykepleiere. En allerede observert mangel på
flere av disse utdanningsgruppene vil med stor sannsynlighet forsterke
seg med mindre tiltak blir satt i verk.»
I SSBs fremskrivninger
for helsepersonell (HELSEMOD) beregnes mangelen på årsverk i 2035.
SSB beregner alternative baner for etterspørselen – lavalternativ, middelalternativ
(referansebane) og høyalternativ. I middelalternativet beregnes
mangelen på årsverk i 2035 til 18 000 for helsefagarbeidere og i
underkant av 29 000 for sykepleiere.
Forslagsstillerne
vil også vise til at andelen norske leger som tar sin utdannelse
i utlandet, er svært høy: ca. 50 prosent. Grimstad-utvalget anbefaler
at Norge har en utdanningskapasitet i medisin som dekker landets
legebehov, i samsvar med WHO-koden for rekruttering av helsepersonell.
Utvalget anbefaler at man i Norge på kort sikt selv utdanner 80
prosent av de legene landet trenger. For å få til dette er det behov
for en betydelig oppjustering av studieplasser i medisin ved norske
universiteter.
Forslagsstillerne
mener det nå må iverksettes en forpliktende opptrappingsplan for
studier innen medisin, helsefag og sykepleie, slik at utdanningssektoren
får kapasitet til å utdanne den kompetansen samfunnet trenger. Planen
må også ha konkrete tiltak som tilrettelegger for opprettelse av
tilstrekkelig med praksisplasser i helsesektoren.
Det viktigste en kan gjøre for
å løse de behovene helsesektoren står overfor i de kommende årene,
er å sørge for at Norge begynner å utdanne det helsepersonellet
man har behov for. I velferdssamfunnet Norge skal alle være sikre
på at de har tilgang til grunnleggende helsehjelp, og da må det
legges til rette for at det utdannes nok helsepersonell.
Nå må man prioritere
opprettelse av så mange studieplasser som mulig, samt å styrke pilotordningen
for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene, forberede
alle kommuner på å tilby praksisplasser i årene som kommer, og andre
tiltak som sektoren selv anser som egnet for å kunne tilby tilstrekkelig
antall helsestudieplasser av god kvalitet. En opptrappingsplan med konkrete
virkemidler og tiltak vil gi sektoren forutsigbarhet og gode rammer
for en bærekraftig satsing.
Flere og bedre praksisplasser
i kommunene vil gi helseutdanninger som er bedre tilpasset kompetansebehovene,
og øke rekruttering til de kommunale helse- og velferdstjenestene.
Arbeidsgiver må vurdere hvordan helse- og velferdstjenestene kan
organiseres på en hensiktsmessig måte for å bedre rekrutteringssituasjonen. Økt
bruk av faste, hele stillinger er et eksempel på et tiltak som kan
være viktig for å rekruttere kompetente medarbeidere, beholde kvalifisert
arbeidskraft og bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær.