Behov
for oppfølging av rådene i kunnskapsoversikten
Forslagsstillerne
vil understreke at å lære gjennom lek ikke står i motsetning til
faglige ambisjoner på elevenes vegne. Forslagsstillerne mener heller
ikke at lek kun er en metode for læring av fag og til å nå konkrete læringsmål.
Lek har en egenverdi som grunnlag for barnets utvikling og naturlige
tilegning av ferdigheter og kunnskap og for evnen til å orientere
seg.
En av forutsetningene
ved Reform 97 var at leken skulle ha en framtredende plass i hele
småskolen, og at barna skulle kunne veksle mellom fysisk aktivitet
og stillesitting. Ambisjonen var også at skolen skulle bruke elevenes
første år til å forberede dem på den ordinære skolehverdagen som
ventet lenger opp i trinnene. Istedenfor å la barnehagepedagogikken
prege skolens møte med førsteklassingene, har skolens læringskrav
blitt flyttet ned i barnehagen. Tidlig innsats er på mange skoler
tolket dithen at læringsmål og forventninger om læringsresultater
er flyttet nedover i aldersgruppene og skaper press om en strammere
progresjon i begynneropplæringen enn det som ligger i læreplanene.
Det er en rekke fortellinger fra både lærere og foreldre som viser at
det innføres omfattende evaluerings- og kartleggingsregimer som
bidrar til å redusere rommet for lærernes faglige skjønn. En konsekvens
er at den frie leken blir nedprioritert i skoledagen til de yngste
elevene. Forslagsstillerne merker seg i den forbindelse anbefalingen fra
kunnskapsgjennomgangen om behovet for forskning om hva slags type
lek som fører til hvilke former for læring.
I rapporten «De yngste
barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – En
forskningskartlegging» (Kunnskapssenter for utdanning 2018) har
professor i pedagogikk, Sølvi Lillejord, sammen med forskerne Kristin
Børte og Katrine Nesje, analysert 23 studier og levert den kunnskapsoversikten
som Stortinget bestilte. Funnene i dette arbeidet, der forskerne
har undersøkt studier om arbeidsmåter og læringsmiljø for de yngste barna
i skolen, viser at det som skjer i de første skoleårene, har langvarig
effekt på barns læringsutbytte langt utover i skoleløpet, og at
det derfor er viktig å identifisere hva som fremmer god faglig og
sosial læring og utvikling. Forskerne trekker fram at elevsentrert
undervisning, der elevene er aktive deltakere i kunnskapsprosessene,
har en positiv effekt på læringsutbyttet både i lesing, skriving,
matematikk og naturfag og øker elevenes motivasjon for å lære. I
rapporten trekker forskerne fram at gode relasjoner og et støttende
samspill mellom lærer og elev, mellom lærer og klassen og mellom
elevene er svært viktig for de yngste barnas trivsel og faglige utvikling.
Et helt sentralt
råd i oppsummeringen av forskning på feltet er at det må bli mer
samsvar mellom pedagogikken i barnehagen og i begynneropplæringen
på skolen. I rapporten fra Lillejord, Børte og Nesje vises det til at
den «skolefiseringen» som ikke skulle skje i henhold til Reform
97, skjedde allikevel. Det blir påpekt at en sentral årsak til dette
er at pedagogikken i barnehagen og skolen bygger på et ulikt barnesyn
som fører til mangel på kontinuitet mellom barnehage og skole. Dette samsvarer
med funnene i NOU 2010: 8 «Med forskertrang og lekelyst» fra Brenna-utvalget.
Utvalget viste blant annet til funn fra studier og prosjekter som
viser at barnehager er mer innstilt på et samarbeid enn det skolen
er. Utvalget mente at disse forskjellene er problematiske, og at
plikten til å samarbeide bør bli sterkere for alle aktører.
Selv om det i lovverket
nå er nedfelt at barnehagen og skolen skal samarbeide om en god
overgang, mangler det altså en enhetlig forståelse av hvordan samhandlingen
mellom barnehagen og skolen skal være. I lovverket er dette redusert
til en formulering om en plikt til å sikre en trygg og god overgang
mellom barnehagen og skolen, men uten at det er nærmere definert eller
lagt til rette for i praksis.
Forslagsstillerne
mener rådene fra kunnskapsgjennomgangen må følges opp, slik at profesjonene
får utviklet en felles plattform for å samhandle om overgangen mellom
barnehagen og skolen, og at de yngste elevene kan møtes med en pedagogisk
praksis som sikrer kontinuitet og ivaretar barnets selvfølelse og
lærelyst i møte med skolen. Til grunn for dette må det ligge et kunnskapssyn
som bygger opp under det kompetente barnet: barnet som er vant til
å tilegne seg kunnskap og ferdigheter naturlig gjennom utforskende
lek og nysgjerrighet.