Søk

Bakgrunn

Næringsmiddelindustrien er Norges største industrinæring. Industrien er en sentral del av verdikjeden for mat fra jord og fjord til bord. Med næringsmiddelindustri menes videreforedling av råvarer fra jordbruk, fiske og oppdrett.

Norge har en stor næringsmiddelindustri sett i forhold til hvor mange som bor her. Stortinget har behandlet stortingsmeldinger for en rekke næringer som for eksempel reiselivsnæringen, romnæringen, handelsnæringen og oppdrettsnæringen. Senterpartiet har flere ganger lagt frem forslag om å utarbeide en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien. Det har flertallet stemt mot.

Målet for næringsmiddelpolitikken skal være å øke videreforedlingen av råvarer i Norge. Dette vil være viktig både for verdiskaping, for å styrke beredskapen og for å sikre arbeidsplasser i hele Norge. En sterkere næringsmiddelindustri vil også styrke primærnæringene. Forholdet til handelsnæringen er delvis omtalt og behandlet av Stortinget i forbindelse med dagligvaremeldingen våren 2021.

Koronasituasjonen viser at økt forbruk av norske varer i Norge som følge av redusert grensehandel gir svært mange nye arbeidsplasser i Norge både i primærproduksjonen, industrien og i handelen.

I dette representantforslaget foreslås en tipunktsplan for næringsmiddelindustrien med følgende elementer:

  • 1. Det fastsettes et mål om økt verdiskaping og sysselsetting i næringsmiddelindustrien.

  • 2. Rekruttering av norsk arbeidskraft til industrien må bedres. Industrien har i dag en høy andel utenlandske arbeidstakere både i form av fastboende og gjestearbeidere. Det er et mål å øke rekrutteringen av norsk arbeidskraft til næringsmiddelindustrien.

  • 3. Bedre kompetanse gjennom bedret utdanning. Industrien blir stadig mer spesialisert og automatisert. Det stiller strenge krav til kompetanse både praktisk og teoretisk. Det må sikres at utdanningsinstitusjonene på alle nivå, herunder fagskolene, har nok plasser til å utdanne fagfolk. Det må også settes inn en særskilt innsats for å få norsk ungdom til å velge spesialiserte utdannelser som for eksempel pølsemaker.

  • 4. Et tollvern for å sikre norske arbeidsplasser. Næringsmiddelindustrien er i liten grad beskyttet av tollvernet. Mange nyter fortsatt godt av beskyttelsen som ligger i den såkalte RÅK-ordningen, men verdien av denne ordningen svekkes år for år i takt med inflasjonen. Et sterkt tollvern er en forutsetning for å utvikle en sterkere norsk næringsmiddelindustri.

  • 5. Merkeordninger som bygger opp under norske varer. Gode merkeordninger og strenge krav til produksjonsmetoder vil gi norsk industri et fortrinn på det norske markedet.

  • 6. Konkurransedyktige rammevilkår og målrettede tiltak for å lette byrden med skatt, avgift og gebyrer for industrien. Det foreslås en samlet gjennomgang av alle avgifter/skatter/gebyrer og andre rammevilkår som gjelder for næringsmiddelindustrien.

  • 7. Fraktordninger for å sikre en industri i hele landet. Det må vurderes ordninger og rammevilkår som reduserer de negative konsekvensene av å være lokalisert langt fra de store markedene. Det er nødvendig med en særlig innsats på å opprettholde den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien i Nord-Norge.

  • 8. Automatisering/digitalisering for en moderne og fremtidsrettet industri. Myndigheter og næring må jobbe sammen med å ta i bruk ny teknologi. Norge har høy timekostnad per ansatt og vil således være et land der det er lønnsomt å automatisere. Stat og bedrifter må jobbe sammen for å få tatt ut potensialet som ligger her. Selv om arbeidskraftbehovet per produsert enhet vil gå ned, skal målet være at en slik omlegging gir flere arbeidsplasser fordi industri flyttes hjem til Norge.

  • 9. Forenklinger for industrien. Næringsmiddelindustrien er underlagt svært strenge krav og mangfoldige regelverk. Det må være et kontinuerlig arbeid for å sikre muligheten for å drive videreforedling av mat i småskalaformat uten å bli kvalt i regelverk tilpasset milliardkonsern.

  • 10. Offentlige innkjøp for å sikre norske arbeidsplasser. Det må lages en nasjonal strategi for å sikre at offentlige innkjøp av matvarer bidrar til verdiskaping og sysselsetting i Norge.