Bakgrunn
Hvert år havner mellom
åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer over 15
tonn hvert eneste minutt. Det er en trussel både mot dyreliv som
lever i havet, men også mot mennesker. Plastforsøplingen er økende,
og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring. Forslagsstillerne
er bekymret for miljøproblemer forårsaket av plastforsøpling og
dens innvirkning på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt.
Plast omdannes etter hvert til mikroplast og nanoplast.
Informasjonen en
har om kilder til marin forsøpling i Norge, kommer i hovedsak fra
frivillig strandrydding. Det er særlig avfall fra fiskeri- og havbruk,
samt forbrukerrelatert avfall en finner i naturen. Dette er derfor viktige
produktkategorier å sikre kontroll over. Kunnskapsnivået om forsøpling
er generelt likevel svært mangelfullt, og det finnes for eksempel
veldig lite data om forsøplingen av havbunnen i havet og langs kysten. På
verdensbasis er det antatt at opptil 94 prosent av plast som havner
i havet, synker ned på havbunnen.
Det er mange gode
initiativ for strandrydding, og frivillige gjør en formidabel innsats.
Gjennom appen «rydde» gjør man det mulig å koordinere den frivillige innsatsen
på en lav terskel. Strandrydding engasjerer hele det norske folk,
er holdningsskapende og øker terskelen for selv å forsøple. En undersøkelse
utført av kompetansebedriften SALT har konkludert med at det nytter
å rydde, men at kun én prosent av kystlinjen i Norge ryddes årlig.
Men det er utfordrende
å få en helhetlig og samlet ansvarsfordeling mellom aktørene. God
planlegging og god tilrettelegging krever mindre innsats i ettertid. Statsforvalteren
har fått ansvar for å koordinere arbeidet, men det er ikke spesifisert
hvordan. Kommuner og renovasjonsselskaper bør ha et definert ansvar
og en aktiv rolle. Forslagsstillerne mener at man trenger bedre samarbeid
mellom aktørene og ber regjeringen spesifisere statsforvalterens
koordinerende rolle.
Selv om man får gode
systemer for rydding og avfallshåndtering her i landet, så er Norge
avhengig av at andre land heller ikke forsøpler og bidrar til avfall
i havet. Derfor er det viktig at det utarbeides forpliktende internasjonale
avtaler som hindrer plastforsøpling. Forslagsstillerne mener også
det er naturlig å bruke større deler av eksisterende bistandsmidler
på å bekjempe problemet og mener regjeringen må ta en mer aktiv
rolle overfor mottakere av bistandsmidler hvor en formidler klare
krav og forventninger til landene som mottar bistand.
Forslagsstillerne
mener også at straffene for organisert marin forsøpling, som for
eksempel dumping av avfall fra skip, må skjerpes, og mener regjeringen
bør vurdere en karantenetid for utenlandske skip som forsøpler langs
norskekysten og innføre strengere sanksjoner.
Forslagsstillerne
ønsker å iverksette en rekke nasjonale og globale tiltak for å stoppe
plastforsøpling. Det trengs både globale avtaler, nasjonale tiltak
og lokalt engasjement for å redusere og stoppe plastforsøplingen.