Naturens tålegrenser
setter rammene for menneskenes eksistens. I dag forbrukes ofte naturressurser
for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoner.
Når en tenker på naturressurser, ser en gjerne for seg edle metaller
fra møkkete gruver med forurensende gruveavfall. Men naturressursene
er all naturen rundt oss, fra sommerfuglene i blomsterbedet i bakgården
til de få urørte naturområdene man fremdeles har i Norge. Disse
naturressursene må tas vare på, gjennom å stanse nedbyggingen av
norsk natur.
Den største trusselen
mot naturmangfoldet er nemlig endring av arealer. I Norge har en
markedsstyrt tilnærming uten helhetlig planlegging ført til at naturen har
blitt bygget ned og splittet opp bit for bit etter hvert som noen
har kunnet tjene penger på å lage et hyttefelt, kjøre litt raskere
på en motorveistrekning eller nyte luksusen av en privat brygge
i strandsona.
Livsgrunnlaget vårt
blir borte bit for bit, men det er fremdeles tid til å skape et
samfunn som tar hensyn til naturen og gir menneskene høy livskvalitet.
Men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens
tålegrenser, istedenfor kapitalismens behov for evig og stadig større
vekst. Naturmangfoldet må sikres gjennom å sørge for at artene som
utgjør økosystemene, har nok plass til å leve på, ikke bare overleve
på grensen til utryddelse på små restarealer.
Arealendringer som
truer naturmangfold, kan være å anlegge en industritomt på en våtmark,
å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog, eller
å la en slåtteeng bli et byggefelt. Dette kalles ofte å «utvikle
ubrukte arealer», men for salamanderne, sommerfuglene og sivet som
lever i disse områdene, er arealene allerede i høy grad i bruk –
av dem selv.
Man har i dag ikke
nok kunnskap om hvor den biologisk mest verdifulle naturen er i
Norge, og den står dermed i fare for å bli ødelagt før man i det
hele tatt vet hvor den finnes. Kartleggingstempoet er altfor langsomt,
fordi det ikke bevilges nok midler. Manglende kunnskap skaper og
forsterker også konflikter når det fører til dårlig planlegging,
trusler mot verdifull natur og konflikter mellom lokalsamfunn og
utbyggere.
De store vindkraftutbyggingene
de siste årene har vist hvordan profittjaget ødelegger naturen.
Nyhetsoppslag og rapporter viser at naturkartlegginga i forkant av
utbygginger ofte er mangelfull, og det har vært stilt spørsmålstegn
ved uavhengigheten når utbygger selv kan velge kartleggingsfirma,
og der kartleggingsfirmaet har utbygger som kunde og er tjent med
resultater som er gunstig for utbygger.
Også utbygging av
hyttefelt, kjøpesentre, industriområder, motorveier og andre utbygginger
skjer ofte i uberørt natur og uten overordnede planer, og utgjør
stadig nye innhugg i en krympende natur. Utbygging må i stedet skje
på arealer som allerede er ødelagt, for eksempel ved å gjøre eksisterende
veier bedre og trafikksikre og satse på kollektivtrafikk, i stedet
for å bygge nye, ekstremt kostbare firefelts motorveier på tynt
trafikkgrunnlag for å komme fram et par minutter raskere.