Skatt
og kapitalflukt
Alle land er avhengige
av statlige inntekter for å sikre gode velferdsordninger og utvikling.
En viktig grunn til at økonomiske ulikheter i verden har økt kraftig,
er ulovlig kapitalflukt og multinasjonale selskapers skatteunndragelser.
Den største uthulingen av skattegrunnlaget er den skattelekkasjen
som foregår gjennom transaksjoner over landegrensene i multinasjonale
foretak, og kunders kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Samlet
sett rammer dette staters evne til å mobilisere egne ressurser og
sikre velferd til egen befolkning.
For å få bukt med
den økende ulikheten, bidra til utvikling og bekjempe fattigdom
må man derfor jobbe for bedre internasjonale skattesystemer. Det
er behov for bedre internasjonal kontroll med finansstrømmer, og skatteparadisenes
skadelige effekter må bekjempes. Det krever god kontroll med banker
og finansnæring. Godt utviklede skattesystemer er med på å sikre
at selskaper betaler skatt i landene de opererer i, og bidrar også
til å hindre skatteunndragelse og kapitalflukt. Derfor må også nasjonale
skattemyndigheter i utviklingsland styrkes. Et sterkere internasjonalt
skatteregime er også i Norges interesse. Også norske selskaper møter
en urettferdig skattekonkurranse mot globale selskaper som enkelt
kan flytte på overskudd.
Det internasjonale
skattesystemet er utdatert. Internasjonalt drøftes det forskjellige
alternative tilnærminger til hvordan man best kan skattlegge multinasjonale selskaper,
som enhetlig skattlegging, som vil gjøre det umulig å unndra skatt
ved å flytte overskuddet til lavskatteland.
I februar 2021 kom
FNs høypanel for økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) med
sin sluttrapport. Den var knusende i sin kritikk av det internasjonale
samfunnets arbeid med skatteparadiser og finansielt hemmelighold
og tar til orde for en full reform av det internasjonale økonomiske
systemet. FACTI-panelet kommer med en rekke anbefalinger til hvordan
dette arbeidet skal følges opp videre. Internasjonale organisasjoner
som OECD har også bedt land om å sørge for å sikre sitt eget skattegrunnlag.
Det er nødvendig
både å innføre nasjonale tiltak og å samarbeide om internasjonale
tiltak. For Norges del bør FACTI-rapporten bli en vekker og en kilde
til økt engasjement for internasjonalt skattearbeid. Regjeringen må
trappe opp arbeidet med nasjonale mottiltak for å hindre og forebygge
skatteunndragelse og offensiv skatteplanlegging, da gjennom konkrete
mottiltak. I tillegg er økt åpenhet nødvendig. Derfor er det viktig
at regjeringen følger opp løftet om et offentlig eierskapsregister,
og utvidet land-for-land-rapportering må innføres fullstendig for
oljeindustrien og deretter innføres for alle sektorer.