Bakgrunn
Bilen er det mest
brukte og fleksible transportmiddelet og står for mer enn 80 pst.
av persontransporten. Bilen er en nødvendig forutsetning for kommunikasjon i
et land med spredt bosetting. Biltrafikken vokser hvert år fordi
bilen er nødvendig for at folk skal få hverdagen til å henge sammen.
Til tross for dette er det etablert et nullvekstmål for byområdene.
Hensikten er å tvinge innbyggerne til å bruke andre og mindre attraktive transportmidler
som vil gjøre hverdagen vanskeligere for både barnefamilier og næringsdrivende.
Nullvekstmålet ble
etablert som del av klimaforliket i 2012 og hadde som intensjon
i første rekke å redusere utslipp. Siden den gang har det skjedd
betydelige endringer i bilparken, og nybilsalget består nå først
og fremst av kjøretøy som helt eller delvis bruker en alternativ
energikilde. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet i
sin regjeringsperiode sørget for reduksjoner i avgiftsnivået også
for konvensjonelle biler, slik at flere fikk adgang til å kjøpe
seg ny bil med lavere utslipp. Moderniseringen av bilparken gir
både lavere utslipp og bedre trafikksikkerhet. Bilparken er på kort
tid på vei mot lave utslipp, noe som gjør at hovedbegrunnelsen for
nullvekstmålet bortfaller.
Forslagsstillerne
mener at nullvekstmålet slik det er formulert i dag, først og fremst
handler om å frata folk i byene mulighet til å velge bilen og påtvinge
folk transportmidler de ellers ikke ville brukt.
Bilen har gitt vanlige
mennesker en bevegelsesfrihet som for tidligere generasjoner var
utenkelig. Forslagsstillerne vil motsette seg ethvert angrep på
folks frihet til selv å velge transportmiddel. Bilen skal være et mulig
transportalternativ enten man bor i bygd eller by.