I mange straffesaker dømmes en lovbryter for mer enn ett lovbrudd. Retten fastsetter i slike tilfeller en felles straff for alle lovbruddene under ett. Denne straffen vil normalt være strengere enn det mest alvorlige lovbruddet ville kvalifisert til alene, men lavere enn om man hadde lagt sammen straffene som ville vært utmålt for hvert enkelt av lovbruddene.

Når gjerningsmannen har begått flere slike straffbare handlinger, omtales dette gjerne som sammenstøt av lovbrudd eller konkurrens. Et viktig kriterium for om man står overfor ett lovbrudd eller flere lovbrudd i konkurrens, er om flere fornærmede er krenket. Ved integritetskrenkelser som drap, voldtekt og seksuallovbrudd er den klare hovedregelen at det foreligger like mange lovbrudd som fornærmede. Hvorvidt det foreligger flere lovbrudd i konkurrens eller ikke, er avgjørende for om straffeloven § 79 bokstav a om hevet strafferamme kommer til anvendelse, men grensedragningen antas i dag sjelden å ha vesentlig betydning for hvilken straff som blir utmålt. Etter gjeldende rett har man således et system i dag hvor straffen for ett lovbrudd blir mindre dersom man begår flere lovbrudd samtidig – og kriminelle får i realiteten en såkalt «strafferabatt» når det blir begått flere lovbrudd.

Våren 2017 behandlet Stortinget forslag fra regjeringen Solberg, da bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, om skjerpede straffer i de tilfeller der det blir begått flere grove integritetskrenkelser. Det ble foreslått at dersom en gjerningsperson har begått flere lovbrudd som har en strafferamme på fengsel i inntil 15 år eller mer, skulle det kunne idømmes fengsel i inntil 26 år. Dette innebar en økning av maksimumsstraffen på fem år. Forslaget ble behandlet i Stortinget den 13. juni 2017, men fikk kun støtte av Fremskrittspartiet og Høyre og falt. Stortinget valgte således å beholde systemet der hvert enkelt lovbrudd i praksis blir straffet mildere fordi gjerningspersonen har begått flere lovbrudd.

En rekke sentrale høringsinstanser, som Det nasjonale statsadvokatembetet, Politidirektoratet og Statens sivilrettsforvaltning, støttet forslaget om skjerpede straffer ved flere lovbrudd. Flere høringsinstanser var tydelige på at straffen for flere lovbrudd i flere tilfeller utmåles for lavt, og det ble særlig vist til saker hvor en gjerningsperson har voldtatt flere kvinner. Politidirektoratet viste blant annet til at en heving av straffenivået ville vært hensiktsmessig for i større grad å reflektere alvoret og grovheten i å begå gjentatt kriminalitet.

Det fremstår som urimelig og i strid med innbyggernes rettsoppfatning at man i Norge i realiteten får redusert straff for hvert enkelt lovbrudd dersom man begår flere straffbare handlinger, eksempelvis ved drap eller grov voldtekt. Dette er alvorlige lovbrudd med svært alvorlige konsekvenser for dem som rammes. Konsekvensene for hvert enkelt offer blir ikke mindre som følge av at gjerningspersonen også har begått samme lovbrudd rettet mot andre.

Når man begår flere lovbrudd, burde utgangspunktet være at man skal dømmes for hvert enkelt lovbrudd. Dette er det imidlertid ikke politisk flertall for i Norge. Dersom man fikk på plass skjerpede straffer i de tilfeller der det er begått flere grove integritetskrenkelser, ville dette være et steg i riktig retning for å gi ofre for slike forbrytelser den beskyttelsen de burde ha krav på, noe som ble forsøkt gjennomført i 2017.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 137 L (2016–2017) ble de lovendringer i straffeloven som innebar skjerpet straff for grove integritetskrenkelser, sendt på høring og grundig utredet. De ulike sidene ved slike lovendringer ble således godt drøftet i forbindelse med Stortingets behandling av lovendringsforslagene. Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere utredning når de konkrete lovendringer nå foreslås på nytt i form av et representantforslag.