Gode norskkunnskaper
i helsevesenet er avgjørende for at ansatte skal klare å kommunisere
både muntlig og skriftlig med pasienter, pårørende og annet helsepersonell.
Hvis helsepersonell snakker dårlig norsk, kan det føre til situasjoner
som utgjør en fare for pasientsikkerheten. Misforståelser om medisiner
eller behandlingstilbud som skyldes svake språkferdigheter, kan
få fatale konsekvenser for pasienter. I eldreomsorgen blir også mange
brukere utrygge hvis de ikke kan kommunisere på norsk med de ansatte.
Helsepersonell har
ved flere anledninger advart mot konsekvensene av at ansatte i helsevesenet
ikke behersker godt nok norsk til å gi en trygg og sikker pasientbehandling.
En undersøkelse blant sykepleiere om språkproblemer, utført av Sykepleierforbundet
i 2015, hadde mange urovekkende funn. Hele 90 prosent av sykepleierne
svarte at det var språkproblemer i helsevesenet, og 40 prosent var
enig i at språkproblemer på deres arbeidsplass hadde ført til dårligere
omsorg for pasientene. Det mest alvorlige funnet i undersøkelsen
var at 15 prosent av sykepleierne mente at språkproblemer på deres
arbeidsplass hadde ført til fare for liv og helse.
Det er få kommuner
som har innført kommunale språkkrav til helsepersonell. Det er heller
ikke blitt gjennomført en nasjonal kartlegging av språkferdighetene
i helsevesenet. I januar 2017 ble det innført nye språkkrav for
å få autorisasjon som helsepersonell i Norge, for søkere med utdanning
fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Men det er mange som faller utenfor
dette kravet. Det gjelder ikke for helsepersonell som tok utdanningen
utenfor EU før kravet ble innført, og heller ikke dem som har tatt
utdanningen i et EU-land.
Forslagsstillerne
foreslår at regjeringen gjennomfører en systematisk kartlegging
av alle ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten med svake
norskkunnskaper. Ansatte som ikke oppfyller kravene, må gjennomføre
en norskopplæring og bestå en norsktest i etterkant for å kunne
fortsette i en stilling med pasientkontakt. Gjennomgang av norskkunnskapene
blant helsepersonell i Oslo og Drammen kommune viser at behovet
for å heve språkferdighetene blant en del ansatte er stort. De fleste ansatte
som har svake språkkunnskaper, har også satt pris på at de får norskopplæring
som dekkes av arbeidsgiveren.
Forslagsstillerne
foreslår at det stilles samme krav om norskferdigheter for ansatte
i helsevesenet som i barnehageloven. Alle ansatte som har kontakt
med brukere, må bestå en norskprøve på minimum B1-nivå (mellomnivå).
For stillinger som krever høyere utdanning, foreslås det at en må
ha bestått en norskprøve på B2-nivå (høyere mellomnivå), som er
kravet for opptak til høyere utdanning og autorisasjon for helsepersonell i
Norge.