Forslagsstillerne foreslår at Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for det kommende implementeringsarbeidet med FNs naturavtale, hvor det tas sikte på at Stortinget i 2022 blir forelagt en tverrsektoriell handlingsplan for å nå naturavtalens målsettinger.

Stortinget har nylig avholdt en svært god og inspirerende initiativdebatt om FNs naturavtale. Under debatten den 11. februar 2021 framkom det en bred enighet om at naturen er viktig for oss mennesker, og at forvaltning av naturen må prioriteres i mye større grad i framtiden for at man skal kunne leve gode og innholdsrike liv her i Norge – og i resten av verden.

FNs naturavtale skal vedtas i Kunming i Kina senere i 2021, under partsmøtet for biomangfoldkonvensjonen (CBD). Målet er at avtalen skal bli like viktig for naturen som Parisavtalen har vært for klimapolitikken. Naturavtalen skal i utgangspunktet sette miljømål (for perioden 2021–2030) for å bedre tilstanden til det biologiske mangfoldet i verden, basert på blant annet rapportene fra FNs naturpanel (IPBES). Avtalen skulle egentlig ha vært inngått i 2020, men på grunn av pandemien har både avtaleinngåelsen og de forberedende forhandlingsmøtene blitt utsatt. Mye tyder nå på at avtaleinngåelsen først skjer høsten 2021.

FNs naturavtale skal sikre at alle verdens land tar bedre vare på sin natur, og den viser at det er mulig å bruke naturen samtidig som man styrker den. Avtalens suksess er derfor den viktigste garantien for at man skal klare å sikre at avtalen faktisk får betydning og blir gjennomført både nasjonalt og internasjonalt. Forslagstillerne har merket seg at regjeringen til nå i avtaleforhandlingene har tatt eierskap til og er en pådriver for sterke rapporteringsmekanismer i avtalen.

Forslagsstillerne mener det er avgjørende at naturavtalen gjennomføres så raskt som mulig i alle relevante sektorer for at landene skal klare å nå målsettingene naturavtalen setter. Norges foreløpige innspill til avtaleforhandlingene viser at regjeringen har jobbet godt med å utvikle mekanismer og på den måten også har kommet langt på vei i å planlegge en kommende implementering av avtalen her hjemme. Men forslagsstillerne vil påpeke at det ikke må ta like lang tid som det tok å implementere og utarbeide en handlingsplan for nasjonal oppfølging av de forrige miljømålene, Aicimålene. Dette arbeidet tok 5–6 år, noe som er altfor lang tid med tanke på at måloppnåelsesperioden kun var på 10 år.

For å følge opp det arbeidet regjeringen allerede har startet, mener forslagsstillerne at det er viktig å planlegge implementeringen av naturavtalen og sikre at dette arbeidet skjer hurtig. Derfor foreslår forslagsstillerne at regjeringen involverer Stortinget i det kommende implementeringsarbeidet allerede nå. Da det er Stortinget som skal vedta en handlingsplan for oppfølging av naturavtalen og vil være involvert i å vedta tiltak som vil bidra til at Norge klarer å nå avtalemålsettingene, er det avgjørende med en god forankring og involvering av Stortinget i dette arbeidet. Slik det har vært løftet fram flere ganger tidligere, er naturavtalen tverrsektoriell og vil innebære handling fra flere sektorer i samfunnet for at avtalemålsettingene skal kunne nås. Forslagsstillerne mener at Stortinget allerede nå må bli forsikret om at en implementeringsprosess vil ha et slikt tverrsektorielt preg som avtalen krever. Derfor ønsker forslagsstillerne at Stortinget blir forelagt en strategi for det kommende implementeringsarbeidet med naturavtalen, og at regjeringen legger dette fram for Stortinget.

Forslagsstillerne mener at det i denne strategien må være et krav om at regjeringen skal legge fram en tverrsektoriell handlingsplan for å nå naturavtalens målsettinger for Stortinget i 2022. Og i denne sammenheng vil forslagsstillerne vise til det regjeringen har foreslått i sitt foreløpige innspill til avtaleforhandlingene om at verdens land skal legge fram nasjonale handlingsplaner for gjennomføring av avtalen overfor biomangfoldkonvensjonen i 2023. Arbeidet her hjemme må derfor ligge i forkant av dette, og en handlingsplan for gjennomføringen bør vedtas i Stortinget før den sendes inn til biomangfoldkonvensjonens sekretariat. Forslagsstillerne er innforstått med at det kan ta tid å lage en handlingsplan, spesielt når denne også skal være tverrsektoriell, men vil påpeke at regjeringen gjennom sine innspill til avtaleforhandlinger har vist at det allerede er planlagt mye rundt implementeringsarbeidet, og at dette i alle tilfeller bør ha vært jobbet mye med allerede, ettersom avtalen egentlig skulle vært inngått i 2020.