Forslagsstillerne viser til at Human Rights Service (HRS) i perioden fra 2005 til 2020 har fått nær 26,2 mill. kroner i statlige overføringer. De siste årene har tilskuddet fra regjeringen vært på i overkant av 1,8 mill. kroner årlig. Den samme summen bevilges fra regjeringen også i 2021. HRS fikk også støtte fra regjeringen Stoltenberg II, men denne støtten ble kraftig redusert i statsbudsjettet for 2012.

Bevilgningen til HRS gis nå over post 70 «Overføringer til private» på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, med begrunnelse om at

«tilskotet skal medverke til å gi betre kunnskap om innvandring og integrering i befolkninga, inkludert kunnskap om moglegheiter og utfordringar i denne samanhengen».

Forslagsstillerne har vanskelig for å se hvordan dette tilskuddet har bidratt til økt kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til innvandring og integrering i det norske samfunnet. De siste årene har HRS gått bort fra å være en aktør som gir innspill til politiske tiltak eller utgir begrunnede rapporter om «muligheter og utfordringer» når det gjelder innvandring og integrering, til å bli en blogg for innvandringskritiske kommentarer og artikler.

HRS har siden 2015 ikke publisert noen rapporter, notater eller andre konkrete produkter. Stiftelsen fokuserer arbeidet mot nettstedet Rights.no og deling av disse tekstene på Facebook. Her har HRS ved flere anledninger spredt det som må karakteriseres som konspirasjonsteorier og ubegrunnede rykter, særlig om muslimer og innvandrere.

I 2016 anbefalte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som administrerte ordningen «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet» på vegne av regjeringen, at HRS skulle tas ut av tilskuddsordningen. IMDi begrunnet dette blant annet med at HRS har i

«de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten til samfunnet blant deler av innvandrerbefolkningen»,

og videre:

«En slik retorikk mot enkelte minoritetsgrupper i samfunnet kan også bidra til at disse blir mer lukket, og dermed bidra til å hemme deres deltakelse i samfunnet. Så HRS sitt samlede virke kan derfor bidra til å skape mindre tillit og mindre deltakelse hos innvandrerbefolkningen».

Etter dette ble kriteriene for å motta støtte fra tilskuddsordningen endret av regjeringen, og HRS fikk fortsatt tilskudd.

I en rapport om høyreekstremisme¹ fra Politihøgskolen og C-Rex senter for ekstremismeforskning i 2018 nevner forskerne at HRS er blant nettstedene som hyppigst blir brukt som oppspark til kommentartråder med hatefullt innhold og konspirasjonssnakk i Facebook-grupper i «det ytterliggående høyrelandskapet».

Noen av Nordens fremste terrorforskere har kritisert HRS sin retorikk etter en tekst fra 2017 som sammenlignet et påstått antall jihadistiske «soldater» i europeiske land med disse nasjonenes hærstyrker.

«Problemet med denne retorikken er at den eliminerer gråsonene. Da vokser høyreekstremismen og innvandringsfiendtligheten og man går bort fra de nyansene man må ha i et intelligent, demokratisk samfunn»,

uttalte forskningsleder ved den svenske forsvarshøyskolen, Magnus Ranstorp, til Filter Nyheter.

Det er slik forslagsstillerne ser det problematisk at en blogg som utgir både ensidig og tidvis diskriminerende nyhetsartikler, gis legitimitet av den norske regjeringen og stortingsflertallet gjennom statlig støtte over statsbudsjettet.

Erna Solbergs regjering har lagt fram planer mot diskriminering og hatprat, men forslagsstillerne mener symboleffekten av slike planer undergraves når en aktør som bidrar sterkt til polarisering av den offentlige debatten, får legitimitet gjennom statsstøtte, og at effekten av tiltak mot diskriminering og hatprat reduseres av denne støtten.

I 2016 besluttet daværende justisminister Anders Anundsen at Human Rights Service (HRS) skulle få status som humanitær organisasjon som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsfeltet. Denne klassifiseringen som humanitær organisasjon gir HRS rett til å spille inn kandidater til meddommere i Utlendingsnemnda (UNE). Det har vært diskusjon om hvorvidt disse oppnevnelsene bidrar til kvaliteten på avgjørelsen i nemndene, og forslagsstillerne stiller spørsmål ved om HRS, som nå er et rent nyhetssted, overhodet kan klassifiseres som «humanitær» organisasjon med rett til foreslå kandidater til UNE på lik linje med fylkesmennene, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og en rekke humanitære organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsfeltet.